Å leve fra Ånden...

Når en begynner å bli bevisst at en lever i Himmelen, at en alltid kan ha fred og glede og erfarer det i all slags situasjoner, ser religiøse systemer en har akseptert (til dels) som ramme for livet, for ikke å snakke om strevet ved å leve fra knowledge of good and evil , kan det nok av og til lede til en streben etter opplevelser med Gud. Det blir viktig å erfare Gud, å se hvordan Himmelen ser ut, hva som skjer der, og føle denne freden og gleden i alle ting.  Noen ganger har jeg glemt at det aller viktigste er relasjonen og intimiteten med Jesus . Til og med sterke opplevelser og å leve fra Himmelen kan ta bort fra det aller viktigste, som er samfunn med Han, uansett hva en føler eller opplever. Når en kanskje også ikke alltid blir forstått, eller klarer å sette ord på hva som skjer, kan det påvirke relasjoner. Jeg tror en del av meg har av og til tviholdt på det jeg har opplevd, nesten redd at noen eller noe skal kunne ta det fra meg, spesielt om jeg følte at folk ikke forstod...

Lengselen etter Jesus, og fordi jeg syns det er gøy, driver meg til å søke Han omtrent hver dag, ofte flere ganger til dagen. Den starter ofte med meditasjon, hvor jeg er helt stille foran Han og bare er til stede og venter på Han. Ofte kommer det tanker, som jeg gir slipp på så snart jeg merker de er der. I tillegg er det noe med morgen og sen kveld (og natt) for meg som ofte gir en naturlig kontakt med det åndelige, det er som om når jeg nettopp har våknet eller rett før jeg sovner er mye mer åpen for en annen dimensjon. Jeg tror det er derfor Gud kan snakke så tydelig til oss gjennom drømmer, fordi vi ikke har noe som hindrer oss fra å ta imot. Ikke alle motforestillingene som - «men det er ikke bibelsk,» eller «det er ikke logisk» eller «dette kan ikke skje i virkeligheten» - all skepsis og motstand, som jeg tror vi har mot Gud - er borte om nettene og vi er mer åpne.  Om kveldene bruker jeg ofte tid til å bli ledet til forskjellige steder i Himmelen; tronen Hans, tronen min, f...

Sist uke snakket jeg med noen om hvordan jeg mange ganger har følt meg usikker etter alt dette nye skjedde i livet mitt, ja, at det til og med er noen ganger jeg har lurt på om jeg har "mistet det litt". Jeg tror følelsen av å være ganske alene i det, og ikke nødvendigvis alltid ha ord som dekker hva jeg opplever, har påvirket til dette.  I tillegg kom det tvil. "Mener du virkelig at du kan ha fred i alt ? Vel, hva med denne situasjonen?" Og livet mitt tok vendinger som stadig satte meg i veldig tøffe posisjoner, på jobb, i andre land, i studier og i relasjoner. Hvordan leve i hvile og letthet med noe som definitivt var krevende. "Er Jesus virkelig ditt alt ? Hvordan kan du ha alt i Han?" Jeg flytta til Kina og endte opp i en svært isolerende situasjon, jeg var syk 40 % av tiden og ble ikke bedre, og i lange perioder sov jeg svært lite, men opp hver dag klokka 07.10 for å gå på skole likevel. Å tro at jeg hadde alt mens jeg følte jeg ranglet rundt og hje...