Å leve fra Ånden...

Lengselen etter Jesus, og fordi jeg syns det er gøy, driver meg til å søke Han omtrent hver dag, ofte flere ganger til dagen. Den starter ofte med meditasjon, hvor jeg er helt stille foran Han og bare er til stede og venter på Han. Ofte kommer det tanker, som jeg gir slipp på så snart jeg merker de er der. I tillegg er det noe med morgen og sen kveld (og natt) for meg som ofte gir en naturlig kontakt med det åndelige, det er som om når jeg nettopp har våknet eller rett før jeg sovner er mye mer åpen for en annen dimensjon. Jeg tror det er derfor Gud kan snakke så tydelig til oss gjennom drømmer, fordi vi ikke har noe som hindrer oss fra å ta imot. Ikke alle motforestillingene som - «men det er ikke bibelsk,» eller «det er ikke logisk» eller «dette kan ikke skje i virkeligheten» - all skepsis og motstand, som jeg tror vi har mot Gud - er borte om nettene og vi er mer åpne.  Om kveldene bruker jeg ofte tid til å bli ledet til forskjellige steder i Himmelen; tronen Hans, tronen min, f...

Sist uke snakket jeg med noen om hvordan jeg mange ganger har følt meg usikker etter alt dette nye skjedde i livet mitt, ja, at det til og med er noen ganger jeg har lurt på om jeg har "mistet det litt". Jeg tror følelsen av å være ganske alene i det, og ikke nødvendigvis alltid ha ord som dekker hva jeg opplever, har påvirket til dette.  I tillegg kom det tvil. "Mener du virkelig at du kan ha fred i alt ? Vel, hva med denne situasjonen?" Og livet mitt tok vendinger som stadig satte meg i veldig tøffe posisjoner, på jobb, i andre land, i studier og i relasjoner. Hvordan leve i hvile og letthet med noe som definitivt var krevende. "Er Jesus virkelig ditt alt ? Hvordan kan du ha alt i Han?" Jeg flytta til Kina og endte opp i en svært isolerende situasjon, jeg var syk 40 % av tiden og ble ikke bedre, og i lange perioder sov jeg svært lite, men opp hver dag klokka 07.10 for å gå på skole likevel. Å tro at jeg hadde alt mens jeg følte jeg ranglet rundt og hje...

English with help from ChatGPT below Over en lengre periode har jeg lest bøkene til Joseph Sturgeon, og har øvd meg på å leve i Himmelen, samtidig som jeg er på jorda. Jeg har skrevet flere bloggposter om dette, samt om bibelvers jeg har forstått på en ny måte. Så hva vil det si å leve fra Himmelen ? Og hvorfor gjør jeg det? Helt praktisk så er det en tro på at jeg er det nye mennesket, at er det identiteten min er, og at jeg har Himmelens ressurser tilgjengelig hele tiden, fordi det er mitt egentlige hjem. Det betyr at jeg ofte går til tronen min i Himmelen, sitter på den og snakker med Jesus. Jeg gjør det også for å huske på hvem jeg er i Han, at jeg er Hans sønn, at jeg er en konge, en prest, og Han lærer meg hvordan jeg skal være en rettferdig konge, og hvordan bli en moden sønn. Noen ganger går jeg til Hans trone og kneler og tilber Han, og venter på Han. Og bare lytter om det er noe Han ønsker å si meg. Jeg kunne utøst mitt liv og mine problemer der, men har funnet ut at je...

ENGLISH with help from chatgpt BELOW (picture used with permission) Jeg har skrevet mange bloggposter om å leve i HVILE, et sted i Gud, og hvordan det har endret livet mitt. Det var som om livet plutselig ble kledd i teknofarger, og jeg var nyforelska i Jesus i flere år, og jeg levde for det meste i HVILE og med så mye fred og glede som jeg aldri har gjort før, til tross for krevende år. Det var en honeymoon. Det var en forelskelse. Det var et nytt lett liv med Jesus, hvor jeg forventa gode ting hver dag, og ofte kjente plutselige pang av glede, uten at det var noen grunn til det. Det var også en vei ut av religion og system jeg var inni som ødela meg innenfra fordi jeg trodde jeg måtte gjøre meg fortjent til Jesu kjærlighet, og at om jeg gjorde gode gjerninger så fortjente jeg noe.  Da jeg forstod at jeg levde fra Treet med kunnskap om godt og ondt, og at til og med å velge det gode var en del av dette treet Gud ba Adam og Eva ikke å spise fra, og Far i Himmelen viste meg en ny v...

ENGLISH BELOW På vei hit til Sør-Korea leste jeg en liten gratis bok på Kindle om Ruby Kendrick, en av de første kvinnelige misjonærene fra USA til Korea i 1907. Av en eller annen grunn fikk boken meg til å gråte. Ruby planla siden hun var liten, og aktivt i fire år etter videregående å være misjonær. Hun leste alt hun kom over av bøker om konfusianisme og kultur om et land kalt «the Hermit Kingdom», for det meste lukket for utlendinger, og ansett som farlig å dra til. Forfølgelsene i Korea (som da ikke var delt) var store, og mange misjonærer led martyrdøden. Som 24-åring var det dette hun forberedte seg på – en mulig død i et ukjent land. Det kunne gått så bra. Hun var en utdannet og belest kvinne i sin beste alder. Men Ruby fikk ikke en gang et år i Korea. Hun fikk ikke en gang æren av å dø som martyr, selv om flere rundt henne det året ble drept. Hun fikk så vidt begynne å lære språket og bare påbegynt virket som misjonær før hun ble alvorlig syk og døde som 25-åring. Likevel skrev...