Å leve fra Ånden...

English below Hva er det som skjer i disse dager? På et litt dypere nivå, dypere enn at det er kult at Norge er i VM og at vi syns det er gøy å ro. Kan det være at vi endelig har funnet noe som forener oss, og ikke splitter oss?  Noe alle kan være enige om, alle kan være stolte av og omfavne?  I de siste ukene har jeg observert hva som har skjedd i kjølvannet av den norske deltagelsen i fotball-VM. Hvordan tusener fyller gatene i Oslo, videoer deles over en lav sko og når ut i hele verden, meldinger fra venner på Taiwan, i Kina og USA tikker inn, alle har fått med seg norsk roing, Håland og landet vårt, hvor de gratulerer meg, deler videoer fra sine Instagram og TikTok, og alle de kinesiske reklamene med Håland som drikker kinesisk te og har fått sitt eget kinesiske navn 哈兰德（Hā-lán-dé). Håland har blitt stor i Kina, og mine kinesiske venner føler seg plutselig stolte av å kjenne meg, og har blitt veldig begeistra for landet mitt.  Noe dypere Men dette som skjer nå, er de...

ENGLISH BELOW I dag er det en måned til jeg forlater Taiwan. Det har vært et utrolig spennende år hvor jeg har blitt veldig glad i landet og folket. Noe av det som har vært mest interessant er det åndelige klimaet her. Jeg skriver litt mer om det  her  i oppdateringen min til Bedehuskirken, om hvordan den åndelige atmosfæren er veldig annerledes enn hjemme på grunn av taiwanesernes religioner taoisme og buddhisme , som står sterkt i landet, blandet med mye overtro og folkereligioner fra minoritetene i landet.  Jeg tror aldri jeg har vært i et så religiøst land, hvor folk allikevel ikke bekjenner seg tydelig til en tro. Det er templer over alt, men folk vet ikke nødvendigvis om hvilke som er buddhistiske eller taoistiske, det virker som om de tar litt fra alle de forskjellige religionene og blander sammen til de ikke selv vet helt hva som er hva. Derav oppstår det også mange forgreininger og sekter, en regner med at Taiwan har 20 forskjellige religioner, 33 000 templer og...

English below Bare litt tanker for i dag… Det enkle evangeliet er at Jesus har gjort alt ferdig, at Hans verk på korset var nok, at Han sonet der for alle mine synder, og at jeg ved å ta imot Han ble en ny skapning. Ikke bare «et vanlig menneske med Jesus som Herre,» men et helt nytt liv , en helt ny "ting", en helt ny " being ". Det var som å gå fra død til liv, og i dette fikk jeg alt , og kan leve som om jeg har alt hele tiden. Jeg er ett med Jesus, Jesus er i Gud, og dermed er jeg i Gud og Han i meg, og det er ingen avstand mellom oss, det er ingen separasjon, jeg er forenet med Jesus. Når problemer kommer, og de vil selvfølgelig komme, så er følelsen ofte  - Jeg er alene - Jeg føler avstand til Gud - Jeg føler ikke Han beskytter eller ivaretar meg - Jeg føler meg ikke elsket av Gud Mens sannheten er at jeg er ett med Han , og aldri avskåret fra Hans nærvær eller kjærlighet, at jeg kan hvile (selv om jeg er veldig travel) i Han , og få leve i denne overnaturlige...

I forlengelse av sist bloggpost ønsket jeg å si noe om åndelige mødre og fedre, og gi konkrete eksempler på hvem de er i mitt liv. I 1. Korinterne 4:15 snakker Paulus om at korinterne har mange lærere, men ikke mange fedre, og mødre: "For om dere har tusen lærere i Kristus, har dere ikke mange fedre. Det var jeg som ble deres far i Kristus Jesus da jeg ga dere evangeliet."   Dette tror jeg er like sant og aktuelt i dag. Altfor lenge har vi ikke tatt til oss nok fast føde, og ikke modnet til å bli mødre og fedre til neste generasjon, nye troende eller trengende rundt oss. Det kan være mange grunner til dette, en av dem er nok at mange av oss ikke har hatt disse åndelige mødrene og fedrene selv i våre liv, og dermed ikke vet hvordan vi skal modnes på egen hånd. Vi har ikke hatt mange som har gått foran oss (ikke bare på siden) som er noe annet enn talere på en talerstol eller historier fjernt fra vår egen hverdag.  Jeg har blitt inspirert av mange de siste årene, mennesker som...

Når en begynner å bli bevisst at en lever i Himmelen, at en alltid kan ha fred og glede og erfarer det i all slags situasjoner, ser religiøse systemer en har akseptert (til dels) som ramme for livet, for ikke å snakke om strevet ved å leve fra knowledge of good and evil , kan det nok av og til lede til en streben etter opplevelser med Gud. Det blir viktig å erfare Gud, å se hvordan Himmelen ser ut, hva som skjer der, og føle denne freden og gleden i alle ting.  Noen ganger har jeg glemt at det aller viktigste er relasjonen og intimiteten med Jesus . Til og med sterke opplevelser og å leve fra Himmelen kan ta bort fra det aller viktigste, som er samfunn med Han, uansett hva en føler eller opplever. Når en kanskje også ikke alltid blir forstått, eller klarer å sette ord på hva som skjer, kan det påvirke relasjoner. Jeg tror en del av meg har av og til tviholdt på det jeg har opplevd, nesten redd at noen eller noe skal kunne ta det fra meg, spesielt om jeg følte at folk ikke forstod...