Å leve fra Ånden...

Besøk Skrivetesten og prøv selv! For en kjekk test dette var!! Første gang fikk jeg bare 72 ord, men neste klarte jeg 91. Noen som slår meg?!? :-)

Godt nytt år alle sammen! Nytt år, nye muligheter, blanke ark... Jeg elsker å begynne på et nytt år, og jeg liker nyttårsforsett. Det er som å få en ny sjanse. Tiden i romjula til å tenke og reflektere over det gamle året; det vonde og det gode som har skjedd, og hva som kan forandres/bli bedre/gjøres annerledes i neste. Samt tillatelsen til å drømme og våge å drømme!! Jeg kom bare opp med et forsett da (pluss noen hemmelige), og det er å få spanskkunnskapene mine opp et hakk. Jeg studerer for meg selv via iPhone´n, men vil nå prøve å få det i mer system. Gjerne en spansklærer :-) Her er noen bilder fra en knallkjekk nyttårsfeiring i går.   Tapas var en storarta idé. Her er bare noen få utvalg, blant annet mine quesadilla´s. Det var en virkelig stor matfest, nydelige spanske kjøttboller, kalkun og koteletter, britisk Yorkshire pudding, laksewraps og mye mye mer!!! Arnfrid, som jeg reiste rundt omkring i Europa med i sommer, for ei dame! Norvald og Lars festkledd. Kjekt å ...

Er du sint??? La meg gi deg et godt råd. Spring!! Fort, hvor som helst, gjerne i pøsregn med musikken på full guffe! Jeg er enda på Elixia, faktisk på tredemølla as we speak, og pulsen begynner å roe seg etter 50 minutters springing fortere og fortere med en rasende Eminem på ørene. I går fikk en stakkars Magnar mine sinte tårer over seg gjennom Skype og etterpå fikk Gud høre det - og i dag er d altså tredemølla som får gjennomgå. 20 minutt kun på rein adrenalin og sinne! Da kjente jeg at jeg var sliten og av gammel vane fikk jeg lyst å sakke farten. Men jeg hadde ikke regna med staheten som kikka inn slik at jeg fortsatte 20 minutt til før jeg trykka tredemølla på min maxspeed (noe jeg aldri gjør) og musikken på full høyde (noe jeg aldri tør) og raste videre. De siste minuttene overgikk jeg meg selv og sprang så fort jeg aldri har gjort før, til jeg nå roer ned og puster ut. R, veilederen min sa at vi alle skulle hatt en garasje og noen glassflasker stående for de...

Siden januar i år har jeg gått på et Kroppsbevissthetsterapikurs!! Det har gjort mye med meg, men når folk spør hva det er, er det nesten like vanskelig å forklare som når andre spør meg hvordan det er å følge Jesus.... "du må bare oppleve det! Noe av det går ikke an å forklare!!" Jeg lærer så mye om meg selv på dypet på en måte jeg aldri har opplevd før, og blir stilt spørsmål som åpner helt nye dører inni meg. "Ta imot det som kommer til deg..." var ordene jeg fikk med meg i dag. Hvis du tør vente, hvis du tør være stille... se hva som kommer.... se hva som dukker opp, hva som kan komme flytende på ei fjøl. For en med personlighet som min, som helst vil være lengst framme, alltid aktiv og med så mange baller i luften samtidig som mulig, hørtes dette både kjedelig og litt meningsløst ut, men det rørte allikevel med noe inni meg. Hvis jeg lar være å være den aktive og initiativtagende hele tida, konstant på hugget og i beredskap - hva vil skje da? Hva vil komm...

Å for en glede å kunne skifte ei lyspære!! For en mestringsfølelse!!! Og ikke bare 1, men 3 stk! Så nå er det første gang (noen sinne, på 6,5 år!) at alle 4 spottene funker over sofaen!! Og jeg tror... at det er 2.gang i mitt liv jeg faktisk skifter lyspære!! (hva har man fedre til???)

Litt bilder fra de siste to ukene.... kjekk bursdagsfeiring og helt fantastisk tur i London. 4 dagers juleshopping der med ei venninne kan anbefales på det varmeste. Cathrine, Miriam og Beathe i selskapet mitt... Noen av folka og gavebordet... hehe:) En liten røver begynner å bli stor!! (Mika)  Ina har jeg hengt masse med i høst, og det har vært knallkjekt!!  Nina og Silje på spansk restaurant i Stavanger dagen før bursdagen! Anett og meg!  Kristin i "slakkemodus" på KFUK/KFUM hjemmet midt i London. Ambisjonene våre om sightseeing ble til 20 minutts besøk av Big Ben og London eye, før vi heller stakk til Covent garden og Oxfordstreet på - ja, akkurat, julehandel :-) Hillsongs gudstjenesten var rett og slett fantastisk. Vi var helt HØYE etterpå! Jeg var forberedt på at d var bra, men ikke sååå bra!! En utrolig oppmuntring og inspirasjon for oss! Etter 4,5 dager var det slutt for min del :-/ Kristin er der enda!!! Vi fikk med oss musicalen Billy Elliot og Hillso...

Jeg kjenner at jeg lever, mer og mer, dag for dag. Akkurat som om jeg har våkna til liv igjen, og gresset er grønnere (vel, VAR grønt i alle fall...), luktesansen bedre og alle sansene på høyspenn. Jeg kan gråte for den minste ting, for d meste av glede, fra søte barn eller noen som åpner seg, til tristhet over at jeg savner å kysse på Lukas eller ha en dyp samtale med 7 år gamle Kaleb, som befinner seg mange mil og hav fra meg. Og Gud føles så nær og stor, jeg kan gråte i lovsang, når jeg ber, når jeg leser Bibelen... og kjenner så sterkt at jeg bare ønsker å leve nær han og for han. Slike følelser som dette var det sikkert mange av i renessansen, oppvåkningen, der så mye nytt og sterkt og annerledes skjedde. Tenker mye på ordet LIV for tida. Hva det vil si å leve, hva livet består i, hvordan jeg kan leve mest mulig, kjenne at jeg lever i hvert åndedrag jeg tar. Å nyte øyeblikket, de små daglige tingene, en kopp kaffe, en god samtale, litt alenetid, den daglige avislesinga, fem mi...

Noen få innlegg fram til juni 2008 og ett i 2009 siden sist. Jeg har ikke akkurat vært en storblogger de siste åra. Nå har jeg nettopp gått igjennom ca 260 innlegg fra 2004 og lagt de fleste av dem ut på denne nye, gratis bloggsida... som et minne... en virtuell dagbok, og kanskje, men tvilsomt for en ny start...? Muligheten er der i alle fall. Jeg kan vel i alle fall oppdatere livet mitt litt. Det er lettere å fortelle hva som skjer akkurat nå, framfor hva som har skjedd, det vil ta for lang tid. Jeg er framdeles stasjonert på Bryne, etter 2-3 måneder i Costa Rica det siste året. Jeg er framdeles lærer, men på Tryggheim ungdomsskole, i 8. og 10.klasse i norsk, engelsk og musikk. Og jeg trivs utrolig godt der. For tida er det latinamerikansk dans som gjelder. Jeg en del av Torstein og Johannes´ huskjerke på Saron (bedehuskirken), sammen med fantastiske folk... Og det gir virkelig mening i livet mitt, å være en etterfølger av Jesus, og å få lov å påvirke andre til det samme. Ell...

Torsdag, juli 23, 2009 at 15:44:   Righthand (female): free enneagram test

Mandag, juni 23, 2008 at 14:09: Hjemme igjen fra en  tur som begynte uendelig kjedelig og endte overraskende spennende. De siste to døgnene i Norge har for det mest gått til soving (søndag sov jeg til 19 på kvelden!!) og opphenting av krefter, samt pittelitt fotball!! Jeg ser for meg at den neste måneden blir litt halvveis i og med at jeg ikke kan trene de første dagene, ikke bruke sminke på 2 uker, ikke vaske fjes eller øyne eller få vind i øynene de neste 4 ukene. I tillegg må jeg gå med solbriller - eller disse skjoldgreiene som ser ut som slalombriller - i en hel måned ute og ellers inne når d er lyst. Og så er det dryppinga da, i 3 måneder, og antibiotika. Jeg ante virkelig ikke at det kunne være så forferdelig omstendelig. Men jeg kan se!!!!!! Halleluja! Det har enda ikke gått opp for meg, men jeg kan for første gang i livet mitt se klart!! Enda vil det gå ca 6 uker før de kan si om jeg trenger reoperasjon og hvorvidt det var vellykka, men til nå ser jeg 60%...

Onsdag, juni 18, 2008 at 17:23:   Her sitter jeg da i Praha paa hotellet, med hoey hvilepuls og ganske saa stressa, for at en oeyeoperasjon skulle stresse meg saa mye hadde jeg ikke trodd. Jeg har allerede bestemt meg for aa si ja til baade valium og sovetablett i morgen som er operasjonsdagen, for aa komme meg gjennom denne lenge planlagte begivenheten. I morgen kveld klokka 20 kan det vaer jeg kan finne mobilen min paa nattbordet uten aa famle i blinde og vaakne opp og se fargene i rommet helt tydelig. Men foerst skal jeg gjennom venting og venting og atter venting. Operasjonen er ca 19 i morgen, men kan fort bli utsatt til klokka 22, og i verste tilfelle maa jeg gjennom en times testing og kartlegging foer laseren skal skjaere i oeynene mine. Saa i kveld altsaa, stuck paa hotellrommet, blir d nok mye fotballtitting og lite soving, og i morgen maa jeg gjennom en hel dag av venting til. Hvordan Praha ser ut har jeg ikke h...

Søndag, juni 15, 2008 at 12:22: Jeg fikk noen bilder på mail fra Cathrine i dag. Jeg husker å ha hørt historier om dette da jeg gikk på barneskolen, og ble fascinert av tegningene, men jeg tror faktisk aldri at jeg har sett bilder som dette som virkelig bekrefter fortellingene. Jeg prøvde å laste dem opp her på nettsida mi, men både det og lang leting på nettet ellers etter bevis var forgjeves. Bakgrunnen, som forhåpentligvis hører Kinas eldre historie til, er at små føtter var sett på som svært vakkert i det gamle Kina, så vakkert at en bandt vristen til hælen på jentene fra de var helt unge, slik som på bildene, for at beina skulle bli så små som mulig, og vristen så høy som det gikk an. Resultatet var føtter ned i 8 cm i lengde, selvfølgelig helt deformerte. Mange jenter kunne aldri gå etter dette og måtte krype eller bæres. Beinstrukturen ble ødelagt for alltid, og bildene viser klumpfoten denne gamle kona sitter igjen med. Praksisen ble forbudt i begynnelsen av 1...

Torsdag, mai 29, 2008 at 17:30:   Det er fantastisk, og utrolig undervurdert å være single! I alle fall på Bryne. En skulle tro single over 25 kun satt hjemme på match.com eller i ensomhet og håpet på ridderen i skinnende rustning. Bjørnar Tollaksen kommenterte spøkefullt at jeg var den mest kyniske jenta han kjente når det kom til romantikk og kjærlighet, og jeg regner med at det er noe en må tåle å høre når en er 29, jeg er jo omtrent en utdøende rase i denne alderen, men jeg svarte tilbake at han likevel tok helt feil. Kanskje jeg har høye forventninger til forhold, kanskje jeg venter på den rette forgjeves, kanskje jeg har blitt såra og det er tøffere å satse nå, kanskje jeg er litt rødstrømpe innerst inne, og kanskje jeg syns menn generelt har mye å jobbe med, men aller mest.... må jeg være kynisk fordi jeg liker å være single?! Jeg sier ikke at du ikke kan gjøre mye av dette fordi om du er kjæreste, gift, samboer.... m...

Tirsdag, mai 20, 2008 at 11:18:   Jada, vet at jeg har vært litt sløv til å blogge i det siste. En god grunn for det er at livet mitt stort sett er på skolen, som lærer, og det er hendelser og opplysninger jeg (dessverre) ikke kan bruke her (mange gode og rare historier gitt!). Når jeg kommer hjem fra jobb bruker jeg stort sett mye av tiden min til å tenke på jobb og forberede meg, og om nettene drømmer jeg om elevene... så da er det ikke mye annet som får plass! Men hadde en fantastisk 17.mai, det kan jeg fortelle om. Barnetoget på Nærbø, hvor elevene mine sang av full hals og imponerte stort. Jeg øvde med dem hele uka før, og vi sang Ja vi elsker så det ljomet. Etterpå var det lunch (frokost for noen...) hos Miriam i Verdalen, og så barnetoget med henne og Torbjørn før vi gikk nedover med skolen og tilbrakte dagen med å høre på taler, snakke med kjentfolk (Torbjørn var virkelig i drøsen, og snakket sikkert med fle...

Søndag, april 13, 2008 at 23:35:   I flere uker har jeg øst meg opp blant kollegaer og elever på skolen at på snødagen skal jeg opp i trekket og stå slalom. Jeg har kun stått slalom en gang før, for over 4 år siden, og det var ingen suksess..... Og mange var de som var til stede og husker veldig godt synet av meg flagrende ned bakkene i Ålsheia. Dette ble mitt 2.møte. På vei opp teheisen var jeg ikke særlig høy i hatten. Kollegaen som fikk meg på heisen uten store skader lo og gjorde narr av meg, og jeg angret mer og mer  på at jeg hadde vært såpass stor i munnen. (Skal jeg aldri lære?!?) I alle fall, på toppen, da jeg så nedover de ekstremt bratte bakkene kjente jeg panikken stige. Nå var d faktisk ingen vei ut, bortsett fra nedover.. ...... jeg var fanget..... det fantes ingen annen vei enn å sette utfor. Mine 10 og 11-årige elever gav fart uten frykt, og stod nede på den første flaten og ventet og ventet.... etter hvert begynte de å telle.... og til slutt ...

Søndag, mars 30, 2008 at 22:24:   Seriestart har begynt for fullt, og jeg kom nettopp hjem fra Stavanger stadion etter å ha sett Viking spille åpningskamp mot Strømsgodset. Det var ikke en fantastisk opplevelse selv om det lovet godt i begynnelsen. Dette var definitivt ikke et hjemmelag som minnet om et gullteam.  Heldigvis fikk de et tidlig mål og klarte holde nullen hele kampen, så Viking vant 1-0. Men det var mer flaks enn vel fortjent.... Det beste med kampen var å komme inn på en så stor stadion med så masse folk, det føltes skikkelig overveldende. Og selvfølgelig det sosiale selskapet, pizzastykket og kaffikoppen. Å ja, må ikke glemme de 15 minuttene Vidar Nisja fikk spille, hvor han gjorde det veldig bra!! Etterpå var det rett hjem til Olene til ferskendessert og 2.omgang av Brann - Fredrikstad kampen, der det ble spilt ordentlig fotball. I det hele tatt - en veldig kjekk kveld!

Lørdag, mars 29, 2008 at 15:25:   Dearest Mindy! I almost feel like crying writing this letter to you, it´s like saying good bye to a former time in my life that I have treasured very highly! Now that you have left Norway and Bryne, at least for a while, I am beginning to understand how much you have meant to me the last years I have been fortunate to know you. Our friendship has been like a rock in a rather unstable weather! You first came into my life by a "mistake!" You thought I was American, and I of course took that as a huge compliment. With time we met randomly through various friends before the two of us starting hanging out. And since then, the last years, we´ve had amazing times together, carrying each other through many of lives difficulties.   I have to mention our trip to Grand Canaria. I was able to relax totally in your company and also have so much fun!  I don´t think any of us will ever forget "Whiskey-Wednesday" or our hila...

Søndag, mars 23, 2008 at 23:30:   Jeg har lyst å skrive litt om påskegudstjenesten på Saron, men jeg mangler ord. Det var bare utrolig bra. Det største var følelsen av å være en stor familie, noe jeg har savna på Saron lenge. At alle i alle aldre kommer sammen og priser Gud. Det nest største var friheten og å se mange (og da mener jeg mange) bli bedt for, for å bli mer fri. Jeg har aldri vært på et slikt møte før på Saron, slik det var den siste timen der. 1.gang jeg var der på ordentlig var 4,5 år siden og jeg har bare gått i huskirke der i 3 år, så jeg vet ikke hvordan d har vært før, men det minnet meg litt om gode, gamle teltmøter da jeg var 10-12 år og vekkelsesmøter i Misjonskjerka. Ikke at det liksom tok helt av. Bare stemningen. Bare friheten. Og at det var så godt å være der.

Lørdag, mars 22, 2008 at 01:50:   Skulle du noen gang ønske at du kunne stenge verden litt ute? Bare noen øyeblikk , slippe å ta inn over deg alle inntrykk og alt som er rundt deg? Skulle du noen gang ønske at du kunne ta en ørliten pause fra verden og være våken og til stede uten å se alt helt tydelig? Leve litt i halvsøvne, litt halvbevisst? Slik er livet mitt hver morgen og hver kveld.... når jeg står opp og når jeg legger meg... og av og til midt på dagen. Slik er livet mitt - uten linser... I det siste har jeg for første gang i mitt liv våget å drømme om et perfekt syn. Er det mulig at jeg kanskje i juni skal få et godt syn, slik som de fleste andre? Slippe linser og briller og vasking av linser og øyesjekk til stadighet? Dyre regninger og tørre øyne? Ekstra pakking enten jeg skal sove borte en natt eller et år...? Er det mulig? Og enda bedre... er det mulig at jeg skal kunne se bra hele tiden , slippe å snufle over veska mi om morgenen og slå foten i dørk...

Onsdag, mars 19, 2008 at 10:48:   Jul og påske og andre høytider, hvor jeg har fri og god tid til å tenke, er ofte tida for tilbakeblikk.... jeg blir ofte svært tenksom og filosofisk av meg, og tenker på livet, døden, kjærligheten og havet, og andre store temaer. Hva betyr egentlig noe for meg? Og hvem betyr noe for meg? Når jeg ser tilbake på høsten og vinteren kjenner jeg sånn takknemlighet til Gud for alt Han har gjort i livet mitt. Det har vært mye nytt, store forandringer, mye vondt og utfordrende, tap, sorg, savn, samtidig med mye spennende, kjekke ting, nye bekjentskap, dypere bekjentskap. Og det er ikke vanskelig å se hvordan Gud har vært med gjennom det hele, passet på meg og aldri forlatt meg. I går i huskjerka hadde vi et påskemåltid, hvor Eirik Helseth hadde laget til påskelam til oss, med alt mulig godt tilbehør. Det var godt å sitte sammen slik som familie, min 2.familie, som jeg liker og misliker og ler og krangler og gråter med og føle at vi var e...