Å leve fra Ånden...

Everything I feared happened. All the things I secretly expected. I came home to Norway in December, and with time decided to settle down there, at least for a while. Back to normal small town Norway. Back to routines and normal life. No more adventures for me. I decided to rent out my apartment to 5 girls in Hawaii, giving it up for now and do the same with my apartment in Norway. So I spent the first months living with my Mom and then with my sister before I recently moved to Sandnes, a bigger city (well, not quite New York) to rent my good friend Anett´s flat, while she is away on adventure in Los Angeles (well, one of us has to live an adventurous life at least). Then I caved in and started to crochet (hekle) again... Lots. Like every day (I´ve become a crochet machine!). Then I started to cook a bit more, sending pictures of my food to Cathrine and Christina every day! They cheer me on and tell me it looks amazing, which makes me feel good, even though I know my cooking is...

"Har du merket noen forandringer de siste årene på hvor mye du bryr deg?" Elisabeth og jeg sitter i stua mi på Sandnes. Cola Zero hører alltid med da. Og kaffe. Og jeg klarte visst trylle fram noen enkle (kjøpte) baguetter med noen ferdigskjærte brunostskiver også. Vi har levende lys, hun har med seg sytøyet, jeg sitter med heklet mitt. I lange perioder sitter vi uten å si stort. TV'n er av. Vi er bare sammen. Gode venner over lang tid som du ikke alltid må si så mye til når dere er sammen. Gull verdt. - "Ja," svarer hun tenksomt, "jeg har faktisk det. Jeg bryr meg mye mindre om hva folk syns om meg. Jeg sier ting mer som de er!" - "Hva mener du?" "Egentlig handler det mest om å si det jeg mener i enhver samtale, i steden for å brenne inne med det og ergre meg over det jeg ikke sa etterpå." Hun forklarer og jeg kjenner meg igjen: "Jeg føler det samme. Og kanskje spesielt den siste tiden. Det er akkurat som noen hemning...

Jeg vet ikke hvem som har fulgt med i de utallige debattene på VG, Vårt Land og annen media i det siste. Fra Rut Helen Gjævert som deler sin egen fortid som 'soldat' i Jesus Revolution til Anders Torp som utgir bok om sine 'ekstreme opplevelser', blant annet utallige demonutdrivelser. Jeg er veldig for åpenhet, jeg er for å få enhver sannhet fram i lyset og ble sjokkert og indignert over å se filmen  Spotlight i helga (om Bostonskandalen; hvordan den katolske kirke systematisk skjulte pedofili langt oppe i lederrekkene på 80- og 90-tallet). Men hva er det med alle disse som omtaler mange normale hendelser som mange utøvende kristne bedriver som 'ekstreme'? Jeg er nok ikke enig i alt Jesus Revolution har gjort (det har de jo forsåvidt innrømmet selv også), men ærlig talt, mange av klippene fra videoene om hvor "sykt" det var, ligner på møter jeg ofte har vært på, og framdeles går på. Det som overrasker meg mer er at så mange kristne ikke tror p...

Just a little TV show review before going to bed after a successful birthday party for Grete - White collar ? Did anyone hear about it before? It is amazing. Magnar is so proud of finding something so good, and at the same time pretty 'clean' and he has gotten Christina and I hooked to the point where we talk about 'our night being spent with Burke and Neal' (the main characters)! TV shows are in the wind like never before. Forget about watching long movies and wait to see the big new plays in the movie theater, when you can watch 45 minutes here and there. It fits our daily, busy schedule where we often don't have time or patience to sit down for 2 hours and watch something. Now you can watch it little by little over a long time, and really get to know the characters and follow them for a while. It is working. There must be hundreds of TV shows and more and more of them have several seasons, since the producers know you easily get hooked while started. Now it...

Well, here comes an update on my life in English! After my adventurous life the last two years - being a missionary, a master student, researcher, tourist - and living in Hawaii and Norway, and a bit in South Korea, for twelve days to four months at a time - I've come home to Norway for the first time without an immediate plan of leaving soon. After fulfilling a long term dream of going into North Korea in August 2015 and seeing the country and the people with my own eyes I went to Kona, Hawaii in September to write on my thesis, hoping more adventurous doors would open up during the three months I was there. They didn't. Nothing happened . I was surprised. But deep inside my heart I think I was prepared, though I did not want to admit it. So I came home to Norway in December fearing that maybe this would be my last travel for a while, maybe I was to settle down or at least, I feared something would change. After being very determined for two years and almost having t...

Det var en lang samtale. Jeg fikk ut en del frustrasjon. Fortalte om all usikkerheten i livet mitt, alt jeg ikke hadde og eide og generelt manglene i livet mitt. De var mange . Jeg følte jeg snakket en god stund og kunne fortsatt mye lenger. "Men hva er det du har da? Fortell meg det !" spurte hun. Jeg var ikke overrasket. Selvfølgelig måtte hun få meg til å `tenke positivt´ - som om det skulle hjelpe meg!   '7 veier til lykke!' 'Finn tre ting å være glad for hver dag!!' 'Tren deg glad!' Jeg spyr. Jeg hater selvhjelpsbøker!! Jeg kan ikke fordra artikler og bøker som handler om 'fem punkt som vil gjøre livet ditt bedre!'  WHATEVER!! Jeg vil heller pugge matoppskrifter eller lese lærebøker fra ungdomsskolen! Men jeg ville jo ikke virke sur. Eller utakknemlig. Eller gi mistanke om at jeg bare var negativ og ikke klarte 'tenke positivt!' "Vel..." jeg dro på det, "jeg har gode venner.... jeg har mat på bordet og t...

Magnar, min svoger, er en vis mann. Av og til sier han ting som gjør at jeg, som nå, ikke får sove etterpå, men bare blir liggende å tenke på det han har sagt. Det er skummelt å komme hjem. Jeg føler meg til tider sårbar og naken. "Alle trenger noe stabilt i livet for å ha det bra!" sa Magnar, " selv de som er misjonærer! Uansett livssituasjon trenger alle en eller noen av disse grunnsteinene for at en kan være trygg og takle livet. Jeg tror noen av de viktigste er - en egen familie - stabil og god økonomi - en fast jobb en trivs i - hus/leilighet og bil - et nært fellesskap (for en kristen i alle fall) som en er en naturlig del av - ... og du, Renate, akkurat nå virker det som om du har... vel, ingen av disse !" Det er skummelt å komme hjem. Folk hjemme har forandret seg og mye har skjedd på to år. Samtidig er det også det at så lite har endret seg som kjennes rart. "Den største forskjellen er at du har forandret deg, Renate!" sa Christina...

Jeg husker enda de første flyktningene jeg traff... Kan det ha vært i 94?! Midt i ungdomsskoletida? Fra Kosovo i alle fall, to kjekke unge gutter, jeg ble nok litt betatt. Vi syklet flere kilometer for å treffe dem, kjøpte det de trengte av sigaretter og andre småsaker, og snakket på hvert vår begrensede engelsk. Jeg husker det var utrolig spennende, og interessant og sterkt å høre historiene deres. Jeg kunne nesten ikke tro det, oppvokst som jeg var midt i Verdalen, et sted ingen har hørt om utenfor Jæren. De var en kuriositet, vi ble opprørt på deres vegne, vi ville så gjerne hjelpe... Så kan jeg godt innrømme at det falmet litt med tiden. Om det var de som ble lei av oss, eller vi som fant nye å beundre er jeg litt usikker på, men det var i alle fall en start på et engasjement for flyktninger. Gjennom hele videregående var jeg så rød som jeg noen gang har vært på det området - nestekjærlighet, åpenhet, hjelpe dem som var svakere enn oss, vårt ansvar, medlidenhet var noen av motiv...

How to start when I've been gone for so long? Or... almost three months... not even... not that long, but still having been 2-3 months inside my own head and my own little bubbly world. I wrote that I might go for a break in Hawaii, but didn't think I would  actually   be mostly off social media and news for that whole time, reducing e-mailing to as few as possible... but it kind of naturally happened. And surprisingly I almost forgot I had a blog, and just in general forgot much about what was going on outside Kona. It's been really good to have a break, to be on my own and feel like I'm away from the busyness of the world. I'm actually going home to Norway not knowing much about what people have been up to while I've been gone, and am excited to get all the updates! In this little bubble I've also had lots of time to read, think and listen to music and just be . I've been reading all four gospels in the Bible (Matthew, Mark, Luke and John) and just...

So I´m on my way again. A week in China and DPRK and now heading towards Kona Hawaii for 3 months. To  get going  has been hard on both these trips. With the last trip I faced much fear of the unknown, this time it´s harder than I thought to leave  home , I´ve gotten too used to Christina´s great cooking and having the kids around me at all hours, my own car (graciously rented to me for free from our neighbors) and just little practical responsibility. It´s been like a 4-month long holiday. Now it´s back to reality. Cooking my own meals, cleaning my own apartment and figuring out how to bring the things I need from Walmart and Safeway on the scooter. Plumbing problems, lots of practical things to fix in the apartment... Not tons of people to call if  I´m in an emergency, and not that many people I really know. No security net.  It´s been hard to leave with this in mind. Coz Hawaii is so much more to me now than just beautiful weather, beaches, and va...

This is my third and probably last blog entry about North Korea for now. It still feels like a dream having been there, and dragging up memories and watching pictures is draining emotionally. Not everything in North Korea was rosy and beautiful, and a lot of things were.... well, weird... though that word can not quite cover what I felt at times. Here are some quotes and experiences to try to explain some of the weirdness I felt during my trip there. One of the men in our group put it best. He said: "I feel like I´m in a movie.... and that I´m one of the actors." That put it right. I felt like that many times.  Other quotes from the group were: "It´s easier to get run over on the sidewalk here than in the middle of the street." A feeling we that came around all the time: "I walk around here feeling normal, just looking around. Then suddenly something happens that shakes me and makes me understand that this is not a normal place..." At certain...

Coming out of North Korea I want to write a little about all the beauty I saw in the country. I have read quite a few books about the country, told from its own people, and I've talked to several that have lived there. I have heard childhood stories of kids going to swim in the river after school, and when I was in China in 1998 we could look directly into the country and see the beautiful mountains and the green scenery. I knew it was more than the media told me. I knew there was so much more . But all the beauty I saw still surprised me. It was more than I had imagined - and deeper - it touched my heart many times. And I've only been to Pyongyang, the main city, and Kaesong, the border. What if I traveled around the whole country, saw the infamous mount Paektu, or biked along the gravel roads across the country? What if I joined the few people that just learned to surf the waves in the long shore line? How much more beauty would I find? Part of being in North Korea ...

I just came out of North Korea 5 days ago. It was a very special experience after hearing about the country for the first time in 1997 and having it in my heart ever since. It was a dream fulfilled and now a few days later it almost feels like a dream. Was I really there? Did I really see all the things I saw? Did it really happen? I feel privileged and honored to visit this country called a "hermit country" and "the closest place on Earth". This country with a population of about 24 million people that most of the world knows so little about, for sure.  I was inside only 5 days, but when I came home I felt like I had been gone a month, with a journal full of notes and hundreds of pictures. And still, though I felt like every day was a week of experiences, I came out with so many questions, even more curious than before. There are so many layers, but also much simplicity. There is so much beauty, but also a darker side. I´m not a great photographer, and wit...

Da denne boken kom ut i Danmark i april skapte den store debatter og høylytte diskusjoner. Den er gitt ut på det sekulære venstreradikale forlaget Information og dansk presse gikk helt av skaftet. Vårt Land-journalist Olav Egil Aune bemerket tørt at " Her hjemme ville kollegaer «skutt» det ned med sløv mine."   Boka fikk liten oppslutning her til lands, og da den kom ut 22.juni på norsk skapte den såvidt noen krusninger i overflaten, blant annet da forfatteren selv presenterte boken på Litteraturhuset i Oslo.  Diskusjonene gikk derimot høylytt i Danmark, også i den danske kirke blant de kristne.... noe jeg personlig forstår, men syns er trist... siden det kanskje hadde vært naturlig at slike historier var vanlig kost i kirken.  Jeg leste om dette i april og tenkte at "denne boka må jeg lese", og i forgårs gav jeg den som gave til ei venninne med et kjapt spørsmål om jeg kunne få låne den etterpå! (smart gave! Kjøp til andre noe du ønsker selv!) Historien begy...

Jeg har blitt utfordra og kjent på en lengsel etter å søke stillheten . Oppsøke ensomheten. Aleneheten . Bli litt kjent med meg selv. Lytte. Være. Høre. Som jeg har blogga om før, så leter jeg framdeles etter Gud. Leter etter svar. Leter etter et møte. Kjenner på lengsler etter noe mer, noe større, større enn meg. Det er ikke så lett å møte stillheten i dag. Ikke for meg heller, selv om jeg er student og single. Det siste året har jeg bodd sammen med andre hele tida, og da jeg kom hjem bestemte jeg meg for å leie leiligheten min ut og bo med Christina, Magnar og ungene. Skjønne Isabella flytta med glede ut av rommet sitt for min skyld, slik at jeg kunne få det. Nå har hun alle lekene sine under trappa og har med venner dit i stedet. Og så sover hun med mamma og pappa, og lar tante få bo på rommet hennes, bruke senga og skuffer og hyller. Så leiligheten ble utleid fra 1.juli, men jeg har flytta inn til min søster og bodd der fra 22.mai. Jeg elsker ungene, å alltid ha folk der...