Å leve fra Ånden...

ENGLISH BELOW with help from chatgpt Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig m...

ENGLISH BELOW with help from chatgpt Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være va...

9. mars 2025 Med all kritikken jeg har hørt av kirken de siste årene, vil jeg bare si at min opplevelse er at kirken er noe av det vakreste som finnes. Ikke noe annet sted ser jeg mennesker tjene og legge ned sine liv for fremmede, gå en ekstra mil med mennesker de aldri har møtt, og lever i dype, forpliktende relasjoner i et fellesskap som de elsker så høyt at de til og med gir pengene sine til det. Ikke noe sted har jeg opplevd slik en uselvisk kjærlighet som i kirken. Halve menigheten jeg går i, folk jeg kjenner godt, og andre jeg såvidt har snakket med, kom og ville høre meg fortelle om Kina en ettermiddag i Arna, om et land som ikke egentlig angår noen av dem, de stilte masse spørsmål og hadde kommentarer og ville forstå hvem dette folkeslaget er. Og hvordan jeg hadde hatt det. Og hva vi kunne gjøre for dette landet. Etterpå ville alle være med i en lang forbønnsstund for Kina med ekte entusiasme og kjærlighet til et land de ikke kjenner og sannsynligvis aldri vil dra til. I går v...

24. februar 2025 I går fortalte jeg for kirka jeg er en del av i Bergen, Influx, en teaser på 15-20 minutt om Kina da og nå, og hva det er jeg ser i landet etter min fjerde gang i Kina, denne gang som utvekslingsstudent. Det var utrolig kjekt. Jeg hadde selvfølgelig altfor mye å fortelle, og gleder meg til å gå mer i dybden på tirsdag. For Kina er virkelig noe av det mest interessante jeg har opplevd i hele mitt liv. Det er et så spennende land med utrolig lange tradisjoner og mange tusen års historie, som er minst like fascinerende, og kanskje enda mer ekstrem på noen måter, enn Vestens historie. Noe av punktene mine i går var hvem Kina var på 90-tallet, før den vanvittige utviklingen som har gjort dem til verdens ant største økonomi og stormakt, mer digitalisert og moderne enn noe annet land. Jeg var tre uker i Kina i 1998 og opplevde et radikalt annerledes land enn det jeg bodde i nå denne vinteren. Det var grått så langt øye kunne se, 90 % av byene var forurenset på et helsefarlig ...

Siste dag i januar 2025 Hver januar pleier jeg be Gud om et ord for det nye året og blogge om det her, og nå er det egentlig 52 minutt over midnatt og teknisk sett februar, men på en måte klarer jeg det akkurat siden det har vært fredag 31. januar, og jeg ikke har lagt meg enda. Dette bloggeinnlegget er kanskje mest forståelig hvis du har en tro, siden jeg vet det er en del som leser det jeg skriver som kanskje ikke har det, men jeg skal prøve å bruke så enkle ord som mulig. Vanligvis skjønner jeg ikke helt ordet jeg opplever at jeg får fra Gud hvert år, og det går en stund før jeg forstår det. Det året jeg fikk «skrive og synge» var det ikke noe som opptok mye av livet mitt akkurat da, men utover året fikk jeg mange sangjobber og jeg blogget mye. Når jeg ble spurt om å synge svarte jeg ja uten å tenke meg om, «for det var jo noe jeg hadde fått i januar at jeg skulle gjøre det året!» så da var det lett å ta valg rundt det. Da jeg fikk ordet «frihet» syns jeg det var et kjedelig ord å f...