Kan en god Gud finnes?

Noen av dere har allerede lest en post jeg la ut om dette tidligere, enten her på Facebook eller Instagram, men dette tenker jeg veldig mye på for tida. Rasjonelle grunner for å tro på Gud. Jeg føler det er en glemt skatt. For min del, som egentlig ikke har trengt det, utover at Gud i Bibelen lager mening for meg generelt, og det jeg har hørt av vitenskapelige og filosofiske begrunnelser for det meste styrker troen min, har det vært veldig spennende å gå litt inn i slike tema som ligger så langt utenfor min komfortsone. For var ikke dette kun for de veldig intellektuelle og smarte? Ville jeg i det hele tatt forstå det jeg leste og hørte? Jeg visste ikke, før jeg begynte, at jeg kvidde meg sånn for å gå inn i disse temaene, at jeg følte de var for store for meg, og at jeg ikke ante hvor jeg skulle begynne å lete. Og hva det var jeg egentlig lurte på.

Derfor var det fantastisk å komme over denne boken 'Saken gjelder tro' av Lee Strobel, som tar opp 8 av de store spørsmålene folk generelt har mot å tro på Gud. Ja, spørsmålet som kom på topp i en stor undersøkelse, 17%, oppgav at det første spørsmålet, 'hvordan kan Gud tillate så mye lidelse?', var hovedgrunnen til at de ikke kunne tro på Gud. Jeg vil tro det er enda høyere. Innvendingen: "Siden det finnes ondskap og lidelse, kan det ikke finnes en kjærlig Gud," berører noe dypt menneskelig i oss, som gjør at det ofte blir personlig. Det er ikke så lett å kaste ut at "vi har jo alle valg, derfor fins det ondskap, og det er mennesket selv som skaper det!" når vi berøres eller ser den enorme lidelsen og begynner å filosofere rundt det og Guds eksistens. Og også for oss som tror og går gjennom vanskelige situasjoner, kan tvilen ofte komme, hvordan kan Gud tillate dette i livet mitt? Hvordan kan Gud være god når dette skjer med familien min? I møte med dyp lidelse blir svarene på disse spørsmålene aldri enkle, men nettopp derfor er det så viktig at vi går inn i dem, og møter dem, enten vi er troende eller ikke.

I en enkel liten bloggpost som dette blir det vanskelig å gå dypt inn i dette temaet, men et par ting vil jeg si.

Augustin sa: 'Hvis Gud ikke finnes, hvorfor er det så mye godt? Hvis Gud finnes, hvorfor er det så mye ondt?'

Jeg syns det er et interessant spørsmål hvordan det er mulig at 90% av alle som har levd på jorden kunne tro på Gud enda de befant seg i langt verre livssituasjoner enn oss, når vi ser det i perspektiv. Er de fleste mennesker gale? Leo Tolstoj kjempet med det ondes problem. Han så at livet var mer lidelse enn nytelse og derfor meningsløst, og ble så fortvilet at han prøvde å begå selvmord. Til han fant ut ved å se på bøndene sine liv - 'vent litt, de fleste mennesker holder jo ut, selv om livet deres er tøffere enn mitt. Hvordan kan det gå an?' Ikke med forklaringer, men med tro. Han lærte av å se på dem og fant tro og håp der.

En kommer nesten ikke utenom det klassiske argumentet, at Gud ikke skapte det onde, men han skapte muligheten for det ondes eksistens, og at det var mennesket som utløste potensialet. Derav ligger kilden til det onde ikke i Guds makt, men i menneskehetens frihet. Selv ikke en allmektig Gud kan lage en verden der mennesket ikke har frihet til å synde, det er en selvmotsigelse. Å spør Gud hvorfor han ikke laget en slik verden, vil være som å spør hvorfor han ikke skapte fargeløse farger eller runde kvadrater. Et sted uten frihet, ville, ifølge forfatteren av boka, vært en verden uten mennesker, uten hat og lidelse, men også uten kjærlighet og valg.

I verden slik vi kjenner den vet vi alle at det å være god ikke alltid er å være snill. Moralske karaktertrekk formes gjennom trengsler og hindringer, og utholdenhet gjennom vanskeligheter. Strobel forklarer hvordan mot i en verden uten smerte ville være umulig, og at en del av det å være menneske er å lære av feilene vi gjør og smerten det medfører. "Om vi ikke opplevde lidelse ville vi bli noen usannsynlig bortskjemte små unger." På spørsmålet om Gud ikke kunne begrenset lidelsen, mener han at det ville være å mene at det er fornuftig å tro på Gud om seks jøder døde i Holocaust, men ikke sju, eller 5 999 999 og ikke 6 000 000. Det blir absurd.

Strobel kommer også inn på hva meningen med lidelse kan være. I Bibelen førte det folk til omvendelse. Bare etter lidelse og katastrofer vendte Israelsfolket tilbake til Gud. C.S Lewis sier: "Gud hvisker til oss i våre gleder, taler til oss i vår samvittighet, men roper til oss i vår smerte." Denne omvendelsen kan føre til noe fantastisk, velsignelse, glede, liv, helbredelse. Lidelse og ondskap har et potensial for det gode, i alle fall mulighet for det.

For meg har det vært godt å lese rasjonelle grunner for slike vanskelige spørsmål, og åpne opp for tanker, og tvil rundt temaene. Og se at det kan finnes gode, ikke enkle svar for å tro på en god Gud.