onsdag 5. januar 2022

Utviklingslæren forklarer livet, derfor er Gud overflødig?


Javel, da var vi ved alle moders mor-spørsmålet. Hvis 'lidelsens problem' er den største filosofiske hemskoen for folk til å tro på Gud, må jordens opprinnelse være den vitenskapelige. Jeg fatter ikke at jeg tør å ta i dette en gang, jeg føler meg virkelig ikke kompetent eller kunnskapsrik nok til å gå inn i dette feltet, hvor så mange smarte mennesker har forsket og uttalt seg. Mitt nivå i vitenskap er sånn cirka at jeg liker å lese 'Illustrert vitenskap' fra tid til annen, noe kompiser forteller meg er omtrent som å lese 'Se og Hør' for vitenskapsmenn. Men heldigvis skal jeg ikke prøve eller utprøve teorier her. Jeg skal bare i et enkelt blogginnlegg (nok en langlesing) prøve å gjengi det jeg finner som interessante punkter for Guds eksistens i forhold til utviklingslæren, noe jeg altså har lest i en veldig interessant bok 'Saken gjelder tro' av Lee Strobel, nå dessverre bare å finne på bibliotek eller en eller annen bruktboksjappe.
"Charles Darwin sa en gang at han ikke ønsket å ta livet av Gud. Men det var det han gjorde." Sitat Time Magazine. Så altså, utviklingslæren forklarer livet, derfor er Gud overflødig. Men på den andre siden: "Utviklingslæren er fortsatt, som på Darwins tid, en høyst spekulativ hypotese. Den er fullstendig uten direkte saklig støtte og slett ikke noe selvinnlysende aksiom, slik noen av dens mest aggressive forsvarere vil ha oss til å tro." Sitat Michael Denton, molekulær biolog.
Mange er de som har mistet siste rest av tro i biologitimene på skolen. Jeg har selv fra tida mi som lærer hatt elever som føler at om de tror på evolusjonsteorien så må de ta avstand fra Gud. Selv har jeg heller ikke vært overbevist, hvor mye av dette kan jeg tro på og fremdeles tro på Gud som Skaper. Forklarer de hverandre eller står de for fjernt fra hverandre? Skapelsesfortellingen i Bibelen, hvor Gud skapte himmel, hav, alle planter, så dyr og kronet verket med menneskene, Adam og Eva, og utviklingslæren hvor "livet begynte for millioner av år siden med enkle en-cellede skapninger og så utviklet seg gjennom mutasjoner og naturlig utvalg til det enorme vi har av planter og dyr og mennesket med samme stamfar som apene" - er vel direkte motsetninger?
Det er en allmenn oppfatning at saken om utviklingslæren er opplest og vedtatt, og ikke vits å diskutere lenger. Strobel nevner biologen Francisco Ayala som sa at Darwins største bragd var å vise hvordan utviklinga av liv er "et resultat av en naturlig prosess, av naturlig utvalg, uten noe behov for å ty til en Skaper." Og Richard Dawkins uttalte at: "Darwin gjorde det mulig å være en intellektuelt tilfreds ateist." Hvis darwinismen er sann, er det ikke noe liv etter døden, det finnes ikke noe absolutt fundament for rett og galt, det finnes ingen høyere mening med livet og mennesket har egentlig ingen fri vilje.
Men er darwinismen sann? Eller gir utviklingslæren seg ut for å fastslå mer enn den faktisk gjør? Dette er det Lee Strobel prøver å finne ut av og som leder han til å oppsøke fagfolk på emnet. Han mener at det ikke lenger dreier seg om religion kontra vitenskap, men snarere om vitenskap kontra vitenskap. Både kristne og ikke troende biologer, biokjemikere og andre forskere kommer med seriøse innvendinger mot utviklingslæren og mener at slutningene er basert på svake, ufullstendige eller til og med fordreide fakta. Boka kom ut for 19 år siden, og allerede da mente Strobel at de foregående 30 årene går et økende antall vitenskapsmenn imot Darwin og konkluderer med at det står en intelligent designer bak skapelsen og utviklingen av livet. Biokjemiker Michael Behe ved Lehigh University sier at "resultat av samlede anstrengelser for å utforske cellen på molekylnivå er et høyt, tydelig og gjennomtrengende rop om 'design'.... [Men] mange mennesker, også høyt respekterte vitenskapsmenn, ønsker rett og slett ikke at det skal finnes noe ut over naturen.”
OVERGANG MELLOM DYREARTER
Et hovedpunkt i utviklingslæren er at en art har utviklet seg fra en til en annen, for eksempel at en katt over mange millioner år ville utviklet seg til å for eksempel bli en hund. Men et argument mot dette er de begrensede antall fossiler som kan bevise overgangen mellom de ulike dyreartene, noe Darwin selv sa var "den mest innlysende og alvorlige innvendingen mot teorien hans." Selv om det har gått 160 år, og det nå finnes en kvart million fossil-arter har ikke situasjonen forandret seg mye. Til tross for intens forsking fins det faktisk færre eksempler på overgangsformer enn på Darwins tid. I bergarter datert til å være omtrent fem hundre og sytti millioner år gamle, kommer nesten alle dyrerekkene til syne, og de er ferdig formet, skriver Strobel, "uten et spor av de evolusjonsstamfedrene som darwinister har behov for. Det er et fenomen som peker klarere i retning av en skaper enn av darwinismen." Selv innrømmer Darwin at "hvis det kunne påvises at et komplekst organ som har eksistert, umulig kunne ha blitt til ved en rekke av tallrike små forandringer, da ville min teori fullstendig bryte sammen." Michael Behe tok utfordringen i sin bok 'Darwin´s black box' og viste hvordan man i nyere biokjemiske oppdagelser har funnet tallrike eksempler på akkurat denne "ureduserbare kompleksiteten.”
HVOR BEGYNTE LIVET?
Men hva med det mest grunnleggende spørsmålet om menneskets eksistens. Hvor begynte egentlig livet? spør Strobel. Den søkingen leder han til det han kaller en av vår tids mest innflytelsesrike eksperter på hvordan livet oppstod på planeten Jorden, Walter L. Bradley som var med å skrev boken 'The mystery of Life´s origin' som er en "knusende analyse av teorien om hvordan levende organismer ble skapt." Boken mente at det var fundamentale feil ved alle de alminnelig godtatte teoriene om det kjemiske opphavet til liv. Darwins egen teori var fra starten mest løse spekulasjoner, ikke en gang en hypotese, han så på muligheten for at livet oppstod fra en kjemisk reaksjon i en eller annen "varm liten dam". På Darwins tid var det en utbredt tankegang om at livet kunne utvikle seg naturlig over alt, for eksempel at larver kom fra råttent kjøtt. Men samtidig som Darwin gav ut 'Artenes opprinnelse' påviste en Francesco Rei at kjøtt som ble holdt borte fra fluer, aldri utviklet larver. Pasteur oppdaget at luften inneholder mikroorganismer som formerer seg i vann og dermed kan gi et inntrykk av spontan skapelse av liv. Fra dette enkle eksperimentet uttalte han at "læren om spontan skapelse aldri vil komme seg igjen." Allikevel, etter Pasteur, kom vitenskapsmenn med teorien om at man derimot hadde milliarder på milliarder av år, kunne det muligens skje likevel. Og dette er grunnlaget for forestillingen om døde kjemikalier kan bli levende celler med nok tid.
LIV OPPSTÅTT FRA DØDE KJEMIKALIER
Et annet eksperiment som ble sett på som et avgjørende gjennombrudd var da Stanley Miller, gjenskapte jordens opprinnelige atmosfære i et laboratorium og skjøt inn elektrisitet for å få effekt av lynnedslag. Etterpå oppdaget han aminosyrer, livets byggesteiner og påstod at det var bevis for at livet kunne ha oppstått fra døde kjemikalier. Dette overbeviste mange vitenskapsmenn. Senere fant man ut at kortene var stokket sammen på uærlig vis ved at de hadde brukt gasser som ikke fantes i jordens tidlige atmosfære. Uten dem ville det ikke bli noen reaksjon. Nederlaget kom likevel ikke tydelig fram for ettertiden.
SAMMENSETTING AV EN CELLE
Darwin tenkte at det var en enkel greie å å skape liv av ikke-liv, slik det ble sett på i hans samtid. Den gang forstod de ikke kompleksiteten innenfor cellemembranen. En encellet organisme er som en høyteknologisk fabrikk med kunstige språk og dekodingssystemer. Enorme mengder informasjon lagres og gjenfinnes. For å bygge en levende organisme må du starte hovedsakelig med aminosyrer, forklarer Bradley når Strobel spør. Det finnes 80 forskjellige typer, men bare 20 er funnet i levende organismer. Så kunsten blir da å isolere bare de rette aminosyrene og koble dem sammen i rett rekkefølge for å produsere proteinmolekyler. Noen av oss har sett slike plastikklenker på skolen, eller lekt med dem som barn. De rette aminosyrene må settes sammen riktig for å få begynnelse på liv. Men det er mange hindringer for at dette skal skje på en tilfeldig naturlig måte. "Det blir som når en typograf i gamle dager tok bokstaver ut av skuffen og satte dem sammen for hånd. Det er lett når du bruker forstanden, men tenk deg om du skulle velge bokstaver tilfeldig og sette dem sammen slik det faller deg inn, også opp ned og baklengs, hvilke sjanser er det da for å få ord, setninger og avsnitt, som også gir mening? Det er svært usannsynlig," svarer Bradley. Like usannsynlig er det å korrekt og tilfeldig sette sammen 100 aminosyrer for å danne et proteinmolekyl, og om du skulle få det til, så har du skapt bare ett proteinmolekyl og det betyr ikke at du har skapt liv. Så må du lage kanskje 200 proteinmolekyl med de nøyaktige funksjonene for å få en levende celle.
Stanley utdyper at for å skape en eneste plante eller et dyr så må du ha et DNA-molekyl, og for å danne det er det et mye større problem enn å få til et proteinmolekyl fordi det er mer sammensatt. Det har aldri lykkes å få til sammensetning av DNA og det nødvendige RNA annet enn under usannsynlige betingelser som ikke var på jorden. Klaus Dose ved biokjemisk institutt ved universitetet i Mainz. Tyskland, innrømmet at "å sette sammen DNA og RNA på det nåværende tidspunkt overskrider vår forestillingsevne.”
Nobelprisvinner og biofysiker Sir Francis Crick sa: "Livets opprinnelse ser nesten ut til å være et mirakel, så mange er betingelsene som måtte bli innfridd for å få det i gang."
Til tross for dette har vitenskapsmenn gjentatte ganger forsøkt å komme med forskjellige kreative teorier. Det får bli en annen post, men alt dette har gitt meg noe tenke på, og kanskje det kan gjøre det for noen av dere også. Kanskje det kan føre til noen spørsmål ved såkalte "vedtatte sannheter”, og tanker om utviklingslæren har blitt godtatt uten nok motstand.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar