Hva er et vennskap? // What is a friendship?

ENGLISH with help from ChatGPT below

   

Jeg er stolt og beæret over å ha fått lov å reise med disse fire flotte damene fire-fem dager i Shanghai, Kina og tatt imot dem i mitt hjemsted fem dager i Taipei, Taiwan, hvor de overalt de gikk bare ble en naturlig del av livet der vi var, og taklet hver en utfordring vi fikk, enten det var forsinkelser, matforgiftning og sykdom, lite søvn, endring i planene, kulturelle forskjeller eller bo så tett og intenst og være sammen hele tiden. 

Jeg er sterkt berørt over disse damene, at de velger å bruke så mye tid og penger, og forlate familiene sine i beste vinterferietid, for å dra på dette eventyret med meg, for å se og erfare noe helt annerledes og åpne øynene for noe helt nytt. Og gjennom turen har jeg blitt overveldet igjen og igjen av nysgjerrigheten deres, av gleden og entusiasmen, og hvordan de engasjerer seg i det de opplever, i vennene mine sine liv i Danshui og i livet mitt her. Flere ganger, inkludert nå, har jeg tatt til tårene over å få oppleve Kina og Taiwan litt gjennom deres øyne, og motta fornyet glede og interesse for mitt eget hjemsted her, som jeg til tider ikke alltid er så takknemlig for.

“Du har sååå undersolgt dette stedet, Renate!” utbrøt Christina, og de andre stemte i, “dette stedet er jo helt fantastisk!” 

Jeg sitter igjen etter ti dager med litt tomhet. De ble en så normal og naturlig del av livet her, at jeg følte nesten de tilhørte Danshui, og det var vanskelig for meg å forestille meg at de skulle dra igjen. Men aller mest sitter jeg igjen med takknemlighet og glede, og undring over vennskapene våre, som jeg også har lært så mye mer om, og hvor nydelig det er å dele dype erfaringer og opplevelser sammen, og få lov til å være litt mindre alene her jeg bor nå.

Tusen takk!

WHAT IS A FRIENDSHIP?

I am proud and honored to have been allowed to travel with these four wonderful ladies for four-five days in Shanghai, China, and to welcome them to my hometown for five days in Taipei, Taiwan. Wherever they went, they simply became a natural part of life where we were, handling every challenge that came our way—whether it was delays, food poisoning and illness, little sleep, changes in plans, cultural differences, or living so closely and intensely together all the time.

I am deeply moved by these women choosing to spend so much time and money, and to leave their families during the precious winter vacation, to go on this adventure with me—to see and experience something completely different and open their eyes to something entirely new. Throughout the trip, I was overwhelmed again and again by their curiosity, their joy and enthusiasm, and the way they engaged with what they experienced—with my friends’ lives in Danshui and with my life here.

Several times, including now, I’ve been moved to tears by getting to experience China and Taiwan a little through their eyes, and by receiving a renewed sense of joy and appreciation for my own hometown here—something I don’t always feel grateful for.

“You have sooo undersold this place, Renate!” Christina exclaimed, and the others agreed, “This place is absolutely amazing!”

After ten days, I’m left with a slight sense of emptiness. They became such a normal and natural part of life here that I almost felt they belonged here, and it was hard for me to imagine them leaving again. But most of all, I’m left with gratitude, joy, and wonder over our friendships—friendships I’ve also learned so much more about—and how beautiful it is to share deep experiences and moments together, and to be a little less alone where I now live.