Innlegg

Nord Korea igjen

ENGLISH BELOW Jeg la nettopp på telefonen etter en lang samtale med Olene, og jeg kjenner at jeg har lyst å gråte. Med sterk innlevelse og inderlighet fortalte hun om turen sin til Sør-Korea med Stefanusalliansen, en norsk bistandsorganisasjon som jobber blant annet med mennesker som blir forfulgt for troen sin. Hun reiste rundt i Seoul sammen med dem, fra grensen mellom Nord og Sør til treffpunkt hvor de traff nord-koreanske avhoppere som fortalte om situasjonen i Nord-Korea i dag. “Jeg kan ikke forstå at verden kan sitte og se på at dette skjer i dag i 2025!” utbrøt hun på slutten. Jeg kjente hjertet sank i meg. Samme setningen jeg selv har brukt mange ganger når jeg har snakka om det som skjer og har pågått der siden Koreakrigen endte i 1953. Et helt folkeslag hvor store deler lever i frykt og sult hver dag, uten å vite hvor det neste måltidet skal komme fra, hvor frykten for hvordan det skal gå med de gjenværende familiemedlemmene blir så stor at mange ikke tør prøve å flykte. Barn...
Legg inn en kommentar
Les mer

Hva gjør jeg i Taiwan?

Bilde
ENGLISH BELOW  Mange har spurt meg hva jeg i alle dager gjør i Taiwan? Er ikke det et litt random sted å dra ut av det blå? Og det var virkelig ikke gitt at jeg skulle dra hit. I april i år holdt jeg framdeles på å søke jobber i Kina og lete etter privatskoler, helt til jeg følte jeg skulle gi slipp på Kina, tømme hendene mine og åpne opp for noe helt nytt. Samme dag jeg gjorde det fikk jeg mailen som ledet meg til Taiwan og et helt nytt eventyr åpnet seg. Selv om de snakker kinesisk her har jeg kjempet imot Taiwan fra jeg forstod at de brukte tradisjonelle tegn, i motsetning til Kina, som forenklet cirka 50 % av tegnene og gjorde dem mye lettere å lese. Jeg tok en titt på tradisjonelle tegn og frykten steg i meg (se bilder). Dette var jo komplett umulig å lære seg, jeg som allerede syns forenkla tegn var krevende å lære! Derfor, på grunn av frykt og manglende tro på meg selv, var det ikke før i april jeg åpnet opp for å gjøre det umulige. Men da muligheten kom til å være en del av...
Legg inn en kommentar
Les mer

Syk i Taiwan

Bilde
English below Dag 14: Da er andre uke over i Taiwan, og etter to tre dager med litt panikk og vanvittig jetlag, gikk de neste ti ganske knirkefritt. Flere spør meg om hva forskjellen med Kina og Taiwan er. Det første jeg tenker er at alt føles enklere enn i Kina, det er fint å bruke kontanter igjen, du trenger ikke nasjonalt bankkort, ingen overveldende system med registrering hos politistasjon og en hel dag på sykehuset for å ta tester. Bare enkelt. Det tok fem minutt å komme meg inn i landet, fem minutt å flytte inn i ny leilighet, mange snakker litt engelsk og taiwanesere er så lang hyggelige og imøtekommende. Varmen er heller ikke så kvelende som Chongqing, men ille nok.   Samtidig er det absolutt en kinesisk vibe her i gatene, jeg føler litt som om jeg er i Kina med de trange gatene, street food, marked og asiatiske restauranter, for ikke å snakke om alle de lokale ettroms-garasjene med familebedrifter som selger noe, likt som Kina, men uten at jeg syns synd på folk, for her s...
Legg inn en kommentar
Les mer

Første uke i Taiwan!

Bilde
Første uke i Taiwan er over, og det har vært en veldig interessant reise. Store ikke-planlagte telefonregninger (fordi jeg ikke visste hvor fort 1 MB til 5 kroner ble til mange hundre kroner), nær døden opplevelser i trafikken, hetebølge (36 grader føltes som 40!) som slår en helt ut og gir en pusteproblem, leilighet i 5. etasje uten heis og springe etter søppelbilen   klokka 19.55   på kveldene, fordi det er slik taiwanesere leverer søppelet sitt, har alle vært med å gi små kulturelle sjokk. Det første og verste var likevel å oppdage at Taiwan ikke var så billig som jeg hadde trodd, etter et halvt år i Kina regnet jeg nesten med at det var lignende. Men det var det ikke. Utenom å spise ute, heldigvis, billig. Men å få tak i etterlengtet ost til en ganske dyr pris, måtte jeg sitte bakpå en liten vinglete moped 15 minutter i trafikken i, som sagt, 36 grader, for å få. Men det var verdt det.  De første dagene kunne jeg kjenne tilløp til panikk et par ganger, “hva er det jeg...
Legg inn en kommentar
Les mer

The short story of the move to Taiwan

Well, I did my exchange study at a Chinese university from September 2024-January 2025, after feeling like God asked me to study Chinese six years ago. Since then it’s been a long walk, moving from my home town and my apartment and all my friends in Bryne to study Chinese full time in a new town Bergen in Norway, and then enduring a very challenging half year in China.  When I came home this January I didn’t feel finished with China, but no doors would open into the country. I contacted eight missions organizations and applied to several jobs, looked at several private schools, until a friend of mine had a prophetic word to lay it all down and start anew and I felt God asking me to let go of China.  The very moment I did (like the same day!) I got an e-mail from someone I’d written months before, telling me about YWAM in Taiwan and the chance to study Chinese there and be in missions. For the first time I felt real joy about doing something, everything with China had become ha...
2 kommentarer
Les mer

Taiwan here we go!

Bilde
Da går ferden videre til Taiwan, og det er med stor glede og skrekkblandet fryd jeg forlater Norge denne gangen. Jeg har bodd mye utenlands i mitt liv, men å bo i Kina tidligere i år og nå flytte til Taiwan er noe helt annet enn å flytte til Hawaii. Det er også noe helt annet å dra nå enn da jeg var 18 og 33. Akkurat som om fallhøyden er lengre, og sårbarheten større.  Samtidig har jeg, gjennom hele prosessen, hatt utrolig mye fred og glede. Tenk at jeg er fri som fuglen og får lov å gjøre dette, dra til et annet land med en helt annen historie, religion og kultur enn min egen, og slå røtter der. Christina sa til meg da vi satt og så utover havet her på Jæren søndag kveld, at jeg må glede meg til hverdagen. Til det vanlige og enkle. Og forvente at det kommer til å bli både ensomt og tøft, og veldig varmt (som jeg vanligvis ikke takler så godt), men at det går an å glede seg i det også. Anett sa til meg at hun trodde det ville bli en tid med mye hvile, og mye tid med Jesus. Å se inn...
Legg inn en kommentar
Les mer

Kan forelskelse vare lenger enn to år?

Bilde
(Foto: Getty/Petek ARICI) Brukt med tillatelse Siden den store endringen i livet mitt, har jeg levd i to og et halvt år med en nærhet til Jesus som jeg aldri før har opplevd. Da det nærmet seg to år i desember, ble jeg litt bekymret. Jeg husket noe jeg en gang hadde lest – at forelskelse visstnok bare varer i to år – og jeg begynte å lure: Ville denne nærheten til Jesus ta slutt nå? “Alt har jo en ende.” “Følelser er ikke så viktige.” “Ikke ta valg basert på følelser.” Jeg hadde levd så lenge med en slags indre overbevisning om at det nesten var galt å være for glad, og frykt for at om jeg kjente på den, så ville den gå bort – at lidelse var selve meningen med livet, og et bevis på hvor troende jeg var. Det satt dypt. Kanskje husker du også nådegavetestene, særlig på 90-tallet og tidlig 2000-tall – samtalene vi hadde, der vi prøvde å bli bedre kjent med oss selv og finne ut hva Gud hadde lagt ned i oss. Var det lærer? Visdom? Profeti? Jeg fikk flere interessante svar, men det jeg la m...
2 kommentarer
Les mer