Framme!

DateMandag, januar 31, 2005 at 22:21:
 
Eg e framme! Eg kan nesten ikkje tro d sjoel! Og her e eg igjen!:) Vett kje ke eg ska fortella, d e saa mye foelelsa, saa rart og godt og trist og fantastisk aa vaer her... alt paa ein gang! Eg kom t Kona International Airport paa torsdag kveld og blei henta av Spencer og Vanessa, 2 av mine beste venna fra tiaa mi i UiO... d har eg kanskje ikkje nevnt forresten. Ok, REWIND: Fra 1997-2000 bodde eg paa Kona basen her og dro ut i korttidsmisjon te Asia. D e 4,5 aar siaa.

Saa mye e forandra. D e litt vemodigt aa gaa rundt og se paa alle nybyggaa og vaer rundt mange hundre folk som ikkje kjenne meg. Saa rart at d ikkje e live mitt lenger. De snakke et aent spraak her, og daa meine eg ikkje bare engelsk... aen klesstil, andre rutina, aen mat... eg kan ikkje tro at dette va live mitt saa lenge. Eg har forandra meg mye!

Samtidigt e d fantastisk aa se kor langt basen har komt, alt som har skjedd... eg kjenne utallige minner stroemme gjennom hode naar eg ser ein bekjent eller ein plass eg har gloemt av. Saa mye kjent og kjaert.

Og vaeret e fantastisk! Eg elske d! Strendene e bare herlige! Eg elske aa kunna staa opp tidlig og gaa rett ut paa ein gaatur i shorts og singlet..! Kjenna varme vind i haare, solaa saa steike i nakken. Mm!! Kan godt venna meg t sol og strender:)

Men eg kjenne nesten ingen her! De 2 kameratene eg gleda meg t aa treffa, e visst paa outreach, og Vanessa og Spencer drar vekk ein heile maaned om 2 vege... Utenom d kjenne eg ingen saa langt. Naagen bekjente ser meg inn i oeynene uten aa blinka. For de kjenne meg ikkje igjen, komme nok ikkje paa at d kan vaer meg en gang!

Naa ska eg gaa og spisa lunch... Eg savne dokk!!! Og eg haabe dokk merke eg e vekke!!!

Kommentarer

  1. renatis13. september 2011 kl. 18:40

    Renis! Jeg merker at du er borte. Å, hvor tomt fremste benk på Misjonshøgskolen er uten ditt blide vesen. Hvor stille det er når du ikke går frem og skriver på tavla for å smiske med læreren. Men, du? Jeg savner deg, seriøst.

    jan 31, 2005 at 23:54 | Torstein (torsteinbjorland@hotmail.com)



    Ha ha:) Eg e jaffal ikkje GULLUNGE, saann som DU!!!!

    feb 1, 2005 at 00:19 | Renate



    Spekulasjonane går villt rundt det runde bord. Har Renis forkynt Renis-evangeliet? Har ho fått seg mann? Trives ho? Har ho dansa? Ja, i det heile så er det berre lause rykter som sviv i lufta medan vi et lunch, vi i det rundebords fellesskap.

    feb 1, 2005 at 07:42 | 15. Johannessen



    Ingen mann... og ingen dans... men eg ska visst undervisa i sang i maaraa... - seie de:) Savne dokk, MHS-folk!!! Dokk rule!

    feb 2, 2005 at 07:42 | Renis



    Renate - d hørres herligt ut der borte!! Og slapp av, - du blir nok fort kjent med nogen ska du se! Kos deg masse!!
    Mange klemma....:)

    feb 2, 2005 at 19:07 | Mari



    D hørres jo konge ud! Håbe du får slappt skikkeli av å kost deg masse!

    Gla i deg Renate.

    (adressen må eg ha så eg kan sende sjalet):)

    feb 2, 2005 at 23:32 | cathrine (clindeland@hotmail.com)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer