Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til. Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Babykakkerlakk....hm...sa du BABYKAKKERLAKK!!! Hu e jo villt store!! Ææsj eg ile!!
SvarSlettkossen vett du d e en baby? Kor e foreldrene? e di større? Har du sitt någen store?
mar 7, 2005 at 23:49 | cathrine
De 2 fysste bildene e av normal size kakkerlakker, den i skuffen, e nok ein baby. Fordi an e saa liden i forhold te de andre, vel!! (eg vett kje saaaa mye om kakkerlakka! Sa eg at de e blinde? Og springe dridfort?!)
Det va ein heile familie av de paa badet vaart nettopp, og d va de eg tog bilde av. Koseligt?! Den japanske samboeren min skvisja den eine onna ein slippers, og den amerikanske samboeren min knaesja den andre onna badeteppa. Eg?! Eg hylte. D va alt eg gjorde. + tog bilde!
mar 8, 2005 at 04:01 | Renate