Karakteren på masteroppgaven...
Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Den til venstre er selvfølgelig ekte.
SvarSlettKom hjem, kom hjem, kom hjem Renate. Kom hjem, kom hjem, kom hjem.
mar 7, 2005 at 23:01 | Torstein
Eg åg tror den t venstre e ekta....
mar 7, 2005 at 23:47 | cathrine
Kanskje, kanskje ikkje?!
Tossaa... har dokk faatt kortet mitt som eg sendte te Misjonshoegskolen?!?! Eg sendte kort te dokk allsaa, te "fysste rekka paa KRL grunnfag!" og saa navnaa (el kallenavnaa) te kver enkelt av Brynefolkaa! Har dokk kje faatt d?
mar 8, 2005 at 04:03 | Renate