Karakteren på masteroppgaven...
Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Nice lips!:)
SvarSlettnov 4, 2005 at 14:40 | Anne
Forresten.. Angående kommentaren din om kvinnekonferansen(så jeg hadde glemt å svare..) Jeg vet ikke helt egentlig! Tror kanskje det er noe i det med forkledde kristne feminister. Men det var jo 1000 damer, så det var nok litt av alt, en salig blanding:-) Solveig Leithaug virker bra ja! Veldig flink å spille piano og synge iallfall:-) Kjekt det...:-)
nov 5, 2005 at 23:37 | Anne
Thanx Anne:) Ja, det fins nok mange forkledde kristne feminister, hehe! (eg håpe ikkje eg e ein av de...!!) Så kult du ska te Tyrkia!!! Hørres spennane ud!!!
nov 6, 2005 at 14:27 | renate