Gravrensking og spøkelsesmåned i Taiwan; om religion og tro // Tomb sweeping day and ghost month in Taiwan; about religion and beliefs

ENGLISH BELOW

I dag er det en måned til jeg forlater Taiwan. Det har vært et utrolig spennende år hvor jeg har blitt veldig glad i landet og folket. Noe av det som har vært mest interessant er det åndelige klimaet her. Jeg skriver litt mer om det her i oppdateringen min til Bedehuskirken, om hvordan den åndelige atmosfæren er veldig annerledes enn hjemme på grunn av taiwanesernes religioner taoisme og buddhisme, som står sterkt i landet, blandet med mye overtro og folkereligioner fra minoritetene i landet. 

Jeg tror aldri jeg har vært i et så religiøst land, hvor folk allikevel ikke bekjenner seg tydelig til en tro. Det er templer over alt, men folk vet ikke nødvendigvis om hvilke som er buddhistiske eller taoistiske, det virker som om de tar litt fra alle de forskjellige religionene og blander sammen til de ikke selv vet helt hva som er hva. Derav oppstår det også mange forgreininger og sekter, en regner med at Taiwan har 20 forskjellige religioner, 33 000 templer og kirker, noe som utgjør en av de med hyppigst tetthet av religiøse bygg i hele verden. 15 000 forskjellige trosgrupper er registrert.

Dette merkes, og atmosfæren føler jeg er preget av stor forvirring. Fra den mer «statiske» følelsen jeg hadde da jeg bodde i ateistiske Kina, er det her i Taiwan utrolig stor aktivitet i det åndelige, noe som er lett å glemme er en av de store utfordringene med å bo her for oss. Noen av oss beskriver det mer som «en dårlig dag» eller «jeg hadde en dårlig følelse hele dagen» under for eksempel Tomb Sweeping day, uten at vi nødvendigvis reflekterer over hvorfor. Denne dagen er en ferie hvor de fleste taiwanesere drar tilbake til hjembyen sin for å vaske og renske gravene til forfedrene, ofre mat og brenne offerpapir til dem. Ellers kan nærværet merkes sterkt under Spøkelsesmåneden august, noe som for oss høres veldig merkelig ut. En hel måned for å feire (?) spøkelser? Da kan en se taiwanesere ute i gatene hvor de brenner penger.

En annen subtil måte vi kjenner på dette, kan illustreres ved utsagnet fra venninna mi da hun ankom Sør-Korea på ferie: «Å, endelig var det litt mer avslappa og rolig atmosfære. Jeg kan puste ut.» Og for meg er det en slags følelse av å komme tilbake til kaos når jeg har vært borte herfra en stund. Jeg føler jeg trekker pusten litt før jeg kommer inn. 

Siden Taiwan har 17 forskjellige minoritetsgrupper, hvor jeg var så heldig å besøke tre stykker sist helg, bidrar disse aktivt til det religiøse landskapet med sine naturreligioner, samt at ungdommer her har blitt mer og mer aktive og religiøse. Det betyr flere og flere som legges til de kristne menighetene, men også at festivaler som Mazu-festivalen som før trakk rundt 5000 mennesker, nå i år, ti år senere, har økt til 450 000 (!) mennesker som går i tog i dagevis. Av disse er det en økende andel ungdommer. Mazu har blitt kult, in, stuerent, og kulturelt.

Dette er litt av hverdagen for oss som bor her i Taiwan, og noe av det jeg syns er krevende, men også veldig interessant og spennende å finne ut av.

Mazufestivalen med prosesjoner over hele landet

Tomb sweeping day and ghost month in Taiwan; about religion and beliefs

Today marks one month until I leave Taiwan. It has been an incredibly exciting year, and I have grown very fond of both the country and its people. One of the things I have found most fascinating is the spiritual climate here. I write a bit more about it here — in my update to the church I'm sent out from, on how the spiritual atmosphere is very different from back home because of the strong influence of Taoism and Buddhism in Taiwan, mixed with a great deal of superstition and folk religions from the country’s minority groups.

I do not think I have ever been in such a religious country where people don't necessarily clearly identify with a specific faith. Temples are everywhere, yet people often do not know whether they are Buddhist or Taoist. It seems as though they take bits and pieces from all the different religions and blend them together until even they are unsure what belongs to what. As a result, many branches and sects emerge. Taiwan is estimated to have 20 different religions, 33,000 temples and churches, making it one of the places with the highest density of religious buildings in the world. Around 15,000 different religious groups are officially registered.

You can feel this, and I sense that the atmosphere is marked by a great deal of confusion. Compared to the more “static” feeling I had when living in atheist China, there is an incredible amount of spiritual activity going on here. It is easy to forget that this is one of the major challenges of living here, if you are not attentive to it. Some of us describe it more as “just a bad day” or “I had a strange feeling all day” during for instance Tomb Sweeping Day, without necessarily reflecting on why. This holiday is when most Taiwanese return to their hometowns to clean the graves of their ancestors, offer food to them, and burn spirit money as offerings. The spiritual atmosphere can also be felt strongly during Ghost Month in August, which sounds very strange to us — an entire month dedicated to celebrating ghosts? During this time you can see Taiwanese people out in the streets burning paper money.

Another subtle way we notice the spiritual climate can be illustrated by something my friend said when she arrived in South Korea for vacation: “Oh, finally the atmosphere feels more relaxed and peaceful. I can breathe again.” And for me, returning here after being away feels a bit like stepping back into chaos. I feel myself taking a deep breath before entering again.

Since Taiwan has 17 different indigenous minority groups — and I was fortunate enough to visit three of them last weekend — these groups actively contribute to the religious landscape through their nature religions. At the same time, young people here have become increasingly active and religious. This means that more and more people are joining Christian churches, but also that festivals such as the Mazu festival, which used to attract around 5,000 people, have in just ten years grown to 450,000 (!) participants walking in processions for days at a time. An increasing proportion of them are young people. Mazu has become trendy, mainstream, socially acceptable, and cultural.

This is some of our day to day lives here in Taiwan, some of my biggest challenge here, but also what I find so fascinating and exciting to learn about.

Translation with help from chatgpt