Den norske folkesjela // The Norwegian people’s soul

English below

Hva er det som skjer i disse dager? På et litt dypere nivå, dypere enn at det er kult at Norge er i VM og at vi syns det er gøy å ro.

Kan det være at vi endelig har funnet noe som forener oss, og ikke splitter oss? 

Noe alle kan være enige om, alle kan være stolte av og omfavne? 

I de siste ukene har jeg observert hva som har skjedd i kjølvannet av den norske deltagelsen i fotball-VM. Hvordan tusener fyller gatene i Oslo, videoer deles over en lav sko og når ut i hele verden, meldinger fra venner på Taiwan, i Kina og USA tikker inn, alle har fått med seg norsk roing, Håland og landet vårt, hvor de gratulerer meg, deler videoer fra sine Instagram og TikTok, og alle de kinesiske reklamene med Håland som drikker kinesisk te og har fått sitt eget kinesiske navn 哈兰德（Hā-lán-dé). Håland har blitt stor i Kina, og mine kinesiske venner føler seg plutselig stolte av å kjenne meg, og har blitt veldig begeistra for landet mitt. 

Noe dypere

Men dette som skjer nå, er det et uttrykk for noe dypere; lengsler om tilhørighet, om å komme tilbake til det som er typisk norsk, det som er oss, og å få lov å være stolte av de gamle tradisjonene våre, det urnorske og vikingenes kampånd..?

Amerikanske venner sa til min venninne:

 «I love the way you love your country!» 

Det er noe med hvordan vår kjærlighet til Norge vises i disse dager. Amerikanere som kinesere, de elsker å se denne norske nasjonalismen som bølge fram. 

Amerikanske influensere påpekte nylig at Norge er det landet som spiser mest taco etter Mexico, og aktiv konsumerer ikke mindre enn 9 % av all Pepsi Max i hele verden (!) Kanskje ikke de statistikkene vi ønsker å toppe. Men Håland derimot, i reklamene drikker han råmelk og spiser kortreist norsk fisk. Kan det være at det er med å minner oss om at det er jo dette vi egentlig er? Dette er den vi vil være, vi har bare blitt redusert til en annen, vi har gått bort fra røttene våre, men gjennom roing og fotball har vi begynt å forstå hvem vi er, vi bare glemte det et øyeblikk, og nå vil vi tilbake. 

Vi, det norske folk har kanskje godtatt å sitte foran skjerm, drikke Pepsi Max, spise taco hver fredag… men ved å slå Elfenbenskysten og selveste Brasil i natt skjønner vi at vi jo er mer enn det, at vi er ekte vikinger.

Vi er krigere og bønder, vi er folk som jobber hardt. Vi er ikke Pepsi Max og taco og vi har endelig funnet noe som ikke splitter, men bare forener. Det Norge holder på med disse dager tror jeg er å finne tilbake til folkesjela, huske hvem vi er og å endelig komme sammen igjen utover det som har splitta oss. 

THE NORWEGIAN PEOPLE’S SOUL

What is happening these days?

On a deeper level—beyond the excitement of Norway playing well in the World Cup and our newfound enthusiasm for rowing—what is really happening?

Could it be that we've finally found something that unites us instead of divides us?

Something everyone can agree on, something everyone can be proud of and embrace?

Over the past few weeks, I've been watching what has unfolded in the wake of Norway's participation in the Soccer World Cup. Thousands filling the streets of Oslo. Videos spreading like wildfire and reaching every corner of the world. Messages pouring in from friends in Taiwan, China, and the United States. Everyone has suddenly heard about Norwegian rowing, Haaland, and our country. They're congratulating me, sharing videos from their own Instagram and TikTok feeds, and sending me all the Chinese commercials featuring Haaland drinking Chinese tea and proudly introducing his Chinese name, 哈兰德 (Hā-lán-dé).

Haaland has become a huge star in China, and my Chinese friends suddenly seem proud to know me. They've become genuinely excited about my country.

Something deeper

But is what we're witnessing now an expression of something deeper? A longing for belonging? A desire to reconnect with what is uniquely Norwegian—what makes us us. To once again take pride in our traditions, our heritage, and the fighting spirit of the Vikings.

An American once said to my friend:

"I love the way you love your country."

There's something about the way our love for Norway is being expressed these days. Americans and Chinese alike seem captivated by this wave of Norwegian patriotism.

American influencers recently pointed out that Norway is the country that eats the most tacos after Mexico and consumes as much as 9% of all Pepsi Max in the world. Perhaps not exactly the statistics we want to top. 

Haaland, on the other hand, appears in advertisements drinking whole milk and eating local Norwegian fish. Maybe that's reminding us of who we really are. Maybe that's the Norway we actually want to identify with. Somewhere along the way, we've drifted from our roots and become something else. But through rowing and soccer, we're beginning to remember who we are. We simply forgot for a little while—and now we want to find our way back.

Perhaps we, the Norwegian people, have accepted spending our evenings in front of screens, drinking Pepsi Max and eating tacos every Friday. But after defeating Ivory Coast—and then Brazil itself tonight—we're reminded that we're more than that.

We're Vikings.

We're warriors and farmers. We're people who work hard. We are not Pepsi Max and tacos.

And perhaps, at last, we've found something that doesn't divide us, but brings us together.

Maybe that's what Norway is rediscovering these days: the soul of the nation. Remembering who we are—and finally finding our way back to one another, beyond everything that has kept us apart.

Translated with help from ChatGPT