Å leve fra Ånden...

ENGLISH BELOW Et av bibelversene jeg aldri helt har forstått er  «Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!» Filipperne 4:4 Hvordan er det mulig å alltid være glad og alltid glede seg? Jeg vet jo at livet også handler om sorg, andre følelser, og utfordringer. Men jeg tror ikke jeg forstod at dette ikke betydde at livet skulle være enkelt hele tiden – men at noe skjer på innsiden, et under. Og at det handler om Herren, at det skjer  i Herren . Rett etter kommer verset: «Vær ikke bekymret for noe, men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.» Filipperne 4:6 Og så: «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» Filipperne 4:7 Som kristen tror jeg vi kan snakke om to typer fred (kilde: Joseph Sturgeon). Den første er  fred med Gud , som skjer når du blir frelst. Du har tatt imot Jesus, og du vet at du skal leve i evigheten, og hva som skjer på dommens dag. Men den freden Paulus snakke...

ENGLISH BELOW I dag har jeg vært i Taiwan i fire uker, og det er en vesentlig forskjell på ukene i Kina på samme tid i fjor. Den ekstreme varmen er lignende, at alt er ukjent og nytt og litt skummelt, at jeg er en kvinne på over 40 år omringet av 20-åringer og ikke helt finner min plass er likt, luktene, omgivelsene, tankesettet, kulturen, at jeg ikke vet hvor jeg kan få tak i noe, alt dette er ikke så forskjellig. Også at jeg ble syk ganske med en gang begge steder. Samtidig var Kina brutalt på en måte Taiwan har vært vennlig. Det kan være det åndelige klimaet, men også at jeg her bor i en ganske stor leilighet og har mitt eget rom, mens jeg i Kina bodde på et lite kott sammen med en ung jente jeg ikke kunne kommunisere skikkelig med fordi hun ikke kunne engelsk og kinesisken vår var begrenset. I Kina, utenom middag de fleste dagene, levde jeg en måned på yoghurt og eple, fordi jeg ikke kjente igjen maten i butikkene og ikke visste hvordan jeg skulle få tak i mat online enda, her bake...

ENGLISH BELOW Jeg la nettopp på telefonen etter en lang samtale med Olene, og jeg kjenner at jeg har lyst å gråte. Med sterk innlevelse og inderlighet fortalte hun om turen sin til Sør-Korea med Stefanusalliansen, en norsk bistandsorganisasjon som jobber blant annet med mennesker som blir forfulgt for troen sin. Hun reiste rundt i Seoul sammen med dem, fra grensen mellom Nord og Sør til treffpunkt hvor de traff nord-koreanske avhoppere som fortalte om situasjonen i Nord-Korea i dag. “Jeg kan ikke forstå at verden kan sitte og se på at dette skjer i dag i 2025!” utbrøt hun på slutten. Jeg kjente hjertet sank i meg. Samme setningen jeg selv har brukt mange ganger når jeg har snakka om det som skjer og har pågått der siden Koreakrigen endte i 1953. Et helt folkeslag hvor store deler lever i frykt og sult hver dag, uten å vite hvor det neste måltidet skal komme fra, hvor frykten for hvordan det skal gå med de gjenværende familiemedlemmene blir så stor at mange ikke tør prøve å flykte. Barn...

ENGLISH BELOW  Mange har spurt meg hva jeg i alle dager gjør i Taiwan? Er ikke det et litt random sted å dra ut av det blå? Og det var virkelig ikke gitt at jeg skulle dra hit. I april i år holdt jeg framdeles på å søke jobber i Kina og lete etter privatskoler, helt til jeg følte jeg skulle gi slipp på Kina, tømme hendene mine og åpne opp for noe helt nytt. Samme dag jeg gjorde det fikk jeg mailen som ledet meg til Taiwan og et helt nytt eventyr åpnet seg. Selv om de snakker kinesisk her har jeg kjempet imot Taiwan fra jeg forstod at de brukte tradisjonelle tegn, i motsetning til Kina, som forenklet cirka 50 % av tegnene og gjorde dem mye lettere å lese. Jeg tok en titt på tradisjonelle tegn og frykten steg i meg (se bilder). Dette var jo komplett umulig å lære seg, jeg som allerede syns forenkla tegn var krevende å lære! Derfor, på grunn av frykt og manglende tro på meg selv, var det ikke før i april jeg åpnet opp for å gjøre det umulige. Men da muligheten kom til å være en del av...

English below Dag 14: Da er andre uke over i Taiwan, og etter to tre dager med litt panikk og vanvittig jetlag, gikk de neste ti ganske knirkefritt. Flere spør meg om hva forskjellen med Kina og Taiwan er. Det første jeg tenker er at alt føles enklere enn i Kina, det er fint å bruke kontanter igjen, du trenger ikke nasjonalt bankkort, ingen overveldende system med registrering hos politistasjon og en hel dag på sykehuset for å ta tester. Bare enkelt. Det tok fem minutt å komme meg inn i landet, fem minutt å flytte inn i ny leilighet, mange snakker litt engelsk og taiwanesere er så lang hyggelige og imøtekommende. Varmen er heller ikke så kvelende som Chongqing, men ille nok.   Samtidig er det absolutt en kinesisk vibe her i gatene, jeg føler litt som om jeg er i Kina med de trange gatene, street food, marked og asiatiske restauranter, for ikke å snakke om alle de lokale ettroms-garasjene med familebedrifter som selger noe, likt som Kina, men uten at jeg syns synd på folk, for her s...

Første uke i Taiwan er over, og det har vært en veldig interessant reise. Store ikke-planlagte telefonregninger (fordi jeg ikke visste hvor fort 1 MB til 5 kroner ble til mange hundre kroner), nær døden opplevelser i trafikken, hetebølge (36 grader føltes som 40!) som slår en helt ut og gir en pusteproblem, leilighet i 5. etasje uten heis og springe etter søppelbilen   klokka 19.55   på kveldene, fordi det er slik taiwanesere leverer søppelet sitt, har alle vært med å gi små kulturelle sjokk. Det første og verste var likevel å oppdage at Taiwan ikke var så billig som jeg hadde trodd, etter et halvt år i Kina regnet jeg nesten med at det var lignende. Men det var det ikke. Utenom å spise ute, heldigvis, billig. Men å få tak i etterlengtet ost til en ganske dyr pris, måtte jeg sitte bakpå en liten vinglete moped 15 minutter i trafikken i, som sagt, 36 grader, for å få. Men det var verdt det.  De første dagene kunne jeg kjenne tilløp til panikk et par ganger, “hva er det jeg...

Well, I did my exchange study at a Chinese university from September 2024-January 2025, after feeling like God asked me to study Chinese six years ago. Since then it’s been a long walk, moving from my home town and my apartment and all my friends in Bryne to study Chinese full time in a new town Bergen in Norway, and then enduring a very challenging half year in China.  When I came home this January I didn’t feel finished with China, but no doors would open into the country. I contacted eight missions organizations and applied to several jobs, looked at several private schools, until a friend of mine had a prophetic word to lay it all down and start anew and I felt God asking me to let go of China.  The very moment I did (like the same day!) I got an e-mail from someone I’d written months before, telling me about YWAM in Taiwan and the chance to study Chinese there and be in missions. For the first time I felt real joy about doing something, everything with China had become ha...

ENGLISH BELOW Da går ferden videre til Taiwan, og det er med stor glede og skrekkblandet fryd jeg forlater Norge denne gangen. Jeg har bodd mye utenlands i mitt liv, men å bo i Kina tidligere i år og nå flytte til Taiwan er noe helt annet enn å flytte til Hawaii. Det er også noe helt annet å dra nå enn da jeg var 18 og 33. Akkurat som om fallhøyden er lengre, og sårbarheten større.  Samtidig har jeg, gjennom hele prosessen, hatt utrolig mye fred og glede. Tenk at jeg er fri som fuglen og får lov å gjøre dette, dra til et annet land med en helt annen historie, religion og kultur enn min egen, og slå røtter der. Christina sa til meg da vi satt og så utover havet her på Jæren søndag kveld, at jeg må glede meg til hverdagen. Til det vanlige og enkle. Og forvente at det kommer til å bli både ensomt og tøft, og veldig varmt (som jeg vanligvis ikke takler så godt), men at det går an å glede seg i det også. Anett sa til meg at hun trodde det ville bli en tid med mye hvile, og mye tid med J...