Jærnåttå og dans!
Hvorfor danser vi ikke mer?! Dette er noe jeg har tenkt litt på i det siste. En Zumba-time på et overfylt Elixia med 20 svette damer på rekke og rad er liksom ikke det samme. Til og med Zumba på Hawaii under palmene får ikke samme effekten. Eller trampe takten under allsangen... Lørdag kveld for et par uker siden var Ellinor, Olene og jeg ute og svingte oss. Det skjer så alt for sjeldent. Faktisk så sjeldent at jeg alltid glemmer sist gang jeg var ute og dansa. Vi kom til en fullpakka bar i halv tolv tida og slo oss løs. Det føltes fantastisk. Det føltes som medisin. Den første halve timen glemte jeg litt tid og sted og bare nøt å være i ett med musikken, bare være , bare flyte - og le (bare pittelitt) av mannen i blå dressjakke som hadde noen helt vanvittige dansemoves. Etter en halvtime begynte vi å bli litt utålmodige og lurte på om det skulle komme noe mer spenstig enn disco og Abba og Fame, helst litt techno for Olene sin skyld, men det kom aldri - så vi holdt det gående en ...