Stakkars meg!
Det var en lang samtale. Jeg fikk ut en del frustrasjon. Fortalte om all usikkerheten i livet mitt, alt jeg ikke hadde og eide og generelt manglene i livet mitt. De var mange . Jeg følte jeg snakket en god stund og kunne fortsatt mye lenger. "Men hva er det du har da? Fortell meg det !" spurte hun. Jeg var ikke overrasket. Selvfølgelig måtte hun få meg til å `tenke positivt´ - som om det skulle hjelpe meg! '7 veier til lykke!' 'Finn tre ting å være glad for hver dag!!' 'Tren deg glad!' Jeg spyr. Jeg hater selvhjelpsbøker!! Jeg kan ikke fordra artikler og bøker som handler om 'fem punkt som vil gjøre livet ditt bedre!' WHATEVER!! Jeg vil heller pugge matoppskrifter eller lese lærebøker fra ungdomsskolen! Men jeg ville jo ikke virke sur. Eller utakknemlig. Eller gi mistanke om at jeg bare var negativ og ikke klarte 'tenke positivt!' "Vel..." jeg dro på det, "jeg har gode venner.... jeg har mat på bordet og t...