Å leve fra Ånden...

Jeg møtte Valeriu for første gang høsten 2021, da jeg på vei til skolen hver morgen gikk forbi han utenfor Galleriet på Torgallmenningen, hvor han hadde sitt “kontor.” Hver dag stod han der da jeg passerte i mine egne tanker og ofte da jeg kom tilbake i 15-16-tida, i all slags vær, og jeg ble etter hvert litt kjent med denne hyggelige fyren, og skjønte at han var en spesiell mann. Det kan være det var det store hjertelige smilet hans, ønsket om “God bless you” som virket genuint og også følelsen av omsorg fra han som tok meg, men noe var det, og da han senere dukket opp i kirken min fikk jeg også litt lengre samtaler med han. Ved juletider hadde jeg lyst å gi han en større pengegave og samle inn penger til han og spurte han direkte hva hans behov var. Overraskelsen var stor da han smilende så på meg og sa: “Thank you so much, sister, but I am fine. You don’t have to give me anything.” Og flere andre ganger senere ble jeg møtt med det samme svaret, og jeg skjønte at han så på meg som en...