Å leve fra Ånden...

Søndag, september 24, 2006 at 23:56:   Da hadde Renate beveget seg fra et av de mest feminine yrkene, til kanskje et av de mest mannsdominerte... fra Undertøysavdelingen i Sørbø til Telekiosken på M44 som mobilselger....  fra en jobb med kun kvinnelige ansatte... til en bedrift med nesten bare menn. Fra et område jeg kunne svært lite om (undertøy! En BH er vel bare en BH?!? ...tenkte jeg...) til et annet område jeg kunne enda mindre om. Snakk om utfordring! (Fra Sørbø´s nettsider) For den som tror at..."en BH bare er en BH" kan bare ta seg en tur inn på en hvilken som helst undertøysavdeling og snakke  med en ansatt i 5 minutt. For en kunnskap en må ha, om en skal være en god selger av BH´er og strømpebukser. Visste dere at det finnes noe som kalles "flystrømpebukser" som skal hjelpe på trykket når en flyr? Eller strømpebukser som stringtruse? For ikke å snakke om alle andre slags modeller... noen som holder inn mage, noen for å stramme opp bak...

Lørdag, september 16, 2006 at 00:21:   I dag har vært en god dag:) Egentlig når jeg tenker meg om har det vært mange gode dager i det siste! I dag flyttet Cathrine inn til meg, og da jeg kom hjem seint i kveld var gangen fylt av hyller og klesstativ, og i stua stod masse koselige pyntegjenstander, lysestaker og rosa lys. Det føltes så hjemlig. Jeg ble så glad, av noe så enkelt! Jeg har tenkt at jeg skal kjøpe gardiner til leiligheten i 14 måneder, og at veggene burde hatt flere bilder, men det blir aldri. Helt til nå... Nå når Cathrine flytter inn, er det en perfekt anledning til å reise inn til IKEA og la meg inspirere og berike av alt det nye unødvendige som har kommet der. Jeg gleder meg! At livet kan være så enkelt av og til, og at det kan ligge så mange små gleder rundt hver en sving er fantastisk. Det trenger ikke være så mye; Å sitte på trappa og se på stjernene med Benedicte i kveld, å få betalt regninger og enda ha penger til overs, å rydde på rommet...

Onsdag, september 6, 2006 at 21:52:   I morgen torsdag er siste dag jeg eier nettsiden jeg har brukt som min offisielle side. Men allerede fra nå av kommer du til denne siden, altså bloggen min om du går inn på  www.renatesolberg.com Hvis du vil innom en siste gang og se på musikksiden min, kan du gå litt lengre ned her og trykke på "official website" eller gå inn på renatesolbergmusic.squarespace.com  Jeg var innom på sida nå nettopp, og er overrasket over pågangen som fins der framdeles. Tusen takk til alle som har vært innom og sett... og som støttet meg underveis. Det har betydd veldig mye for meg! Det tok meg et år å bygge opp musikken min... og da jeg fant ut at det ikke var det jeg ville, tok det meg alt i alt nesten et år å legge det ned... Uten å si så mye mer om det, kan jeg ikke forklare hvor lærerike disse årene har vært, og hvor smertefulle. Jeg håper jeg klarer å bearbeide alt som skjedde, kanskje mest inni meg, og alle inntrykkene en ...

Mandag, september 4, 2006 at 22:51:   For dere som kjenner Kent... må dere bare sjekke ut denne siden: http://www.flickr.com/photos/30296771@N00/ Den viser bare de beste bildene av alltid-skjønne og ekstremt-fotogene Kent!!! Om dere ser under Friends gallery litt lenger ned på sida mi her, kan dere se at jeg har prøvd (en gang i tida) å få til en mappe med bilder kun av Kent... og jeg er glad at det endelig kom en hel nettside viet kun til det formålet!  Enjoy!

Torsdag, august 31, 2006 at 00:17: Det som har trøstet meg aller mest i det siste, er tanken... og håpet om at Gud kanskje muligens har kontrollen... i livet mitt, og framtida mi, og over alle valg jeg tar.... Når jeg kommer på tanken om at Gud har kontroll, så er det som om problemene mine krymper og stresset fordamper og alt inni meg løsner! Så glemmer jeg det etter noen dager (eller noen timer! ) og tviler og stresser og vurderer fram og tilbake om alt jeg kunne gjort... før tanken en eller annen gang slår meg igjen - om at kanskje Gud har kontroll...? Om jeg bare kunne hvile i det, hele tiden , uansett hva som skjer!!! Om jeg så ikke  alltid klarte stole på meg selv og andre, eller Gud. .. men i alle fall hadde tillit til at Gud har kontroll, uansett hvor rotete alt kan se ut!! For... om en virkelig tenker på det, om det virkelig er sant, så er det jo livsforandrende! Om det virkelig stemmer, og jeg tror på det, vil det forandre livet mitt!  Og det vill...

Tirsdag, august 29, 2006 at 10:52:   Akkurat da jeg hadde det som travlest... og i full gang med studier og jobb... så ble jeg smittet av velkjent forkjølelse og ble syk og sengeliggende og ute av drift for en stund. Så typisk!!! Og så kjedelig!! Samtidig så må jeg jo innrømme at det kanskje muligens er et pittelite tegn på at jeg må slappe mer av, ta livet mer med ro, og ikke kjøre på så voldsomt... det pleier være sånn med meg, jeg forstår det ikke selv, nettopp.... før jeg er syk!! Det som slår meg når jeg ligger der i senga i timesvis... er hvor kjedelig det er å ikke gjøre noen ting... og hvilket kjør dagene ofte består i. Du ligger bare og gjør ikke noe, mens du tenker på alt du burde få gjort.... samtidig forstår en bedre hvor veldig erstattelig en er.... det er jo ingen som er avhengige av meg! På skolen kan det være noen lurer på hvor jeg er... eller ikke... og det er alltids mulig for andre å overta på jobb.......

Mandag, august 21, 2006 at 09:32:   Ta testen du også!!! This Is My Life, Rated Life: 7.2 Mind: 6.8 Body: 7.7 Spirit: 8.3 Friends/Family: 4.3 Love: 2.1 Finance: 9 Take the Rate My Life Quiz Her er visstnok kvaliteten på livet mitt, på en skala fra 1-10:) Endelig fikk jeg gang på det, Asbjørn... jeg tror vi er ganske nær hverandre i livskvalitet... og like dårlig poengsum på kjærlighetsliv....:D Men hva skjer med venner?!?! Jeg trodde jeg krysset av at jeg hadde mange, hehe... uansett, økonomisk og åndelig har jeg det visst topp... det var da i alle fall noe!

Søndag, august 13, 2006 at 10:24:   Det er sjelden, selv for meg, at livet mitt inneholder så mange forandringer som akkurat nå... og i den anledning forandrer jeg layout´en til bloggen min for å understreke det:) Forandring er smertefullt, men det sies å gi vekst. Akkurat nå kan jeg bare kjenne smerten av det, men jeg håper at det roer seg etterhvert. Disse områdene forandrer seg i livet mitt akkurat nå: forandring i forhold til menighet (au!) forandring i forhold til tjeneste (siden jeg ikke har hatt noen på en stund...) forandring i forhold til venner  (i september har de fleste av de jeg har hengt mest med forsvunnet til forskjellige steder i verden...) forandring i forhold til studier (selv om jeg ikke helt vet hva jeg skal med bachelor´en jeg snart er ferdig med...) forandring i forhold til jobb (jeg vet jeg skal ut av Sørbø etterhvert, men ikke hvor jeg skal inn...) forandring i forhold til bosituasjon (Olene ut, Cathrine inn... blir trist, og veld...

Tirsdag, august 1, 2006 at 08:12:   Det er underlig hvordan livet går videre... uansett....  Jeg snakket i går med en kollega som hadde mistet ikke bare ett, men to barn. Det ene i en tragisk legetabbe og det andre i en enda mer tragisk ulykke. Jeg kjente jeg ble rystet inni meg, og hadde bare lyst å gråte for denne kollegaen, og all smerten dette hadde forårsaket. Jeg gikk og tenkte på det jeg hadde hørt hele dagen før jeg tok mot til meg og spurte om jeg kunne spør et spørsmål.... " Kommer du noen gang over tapet av barna dine? Kan du noen gang glemme det? " Svaret jeg fikk var ikke overraskende.... Sorg over å miste barn kan aldri glemmes... det går aldri bort, og dagen det skjedde vil bli et vondt minne for all framtid. Hvert år vil en huske at nå er det 1 år siden, 6 år siden, 25 år siden.....   men ... livet går videre. .. Wow, livet går videre tross alt! Tross det ! Det stopper ikke opp, en får nye ting å gl...

Tirsdag, juli 25, 2006 at 19:30:   I går reiste Colombibjørnene tilbake til Colombia... de forlot Norge, for kanskje aldri å komme tilbake igjen. Her på Bryne har de bodd nå i et år, og til sammen har de vært i Norge i 14 måneder, fått masse venner, vært involvert i Misjonskjerka, reist rundt i store deler av Norge, lært seg norsk, opplevd all mulig slags kulturforskjeller og utfordringer, og ikke minst lært oss stive, staute nordmenn mye om livet.... Hvordan skal livet mitt  fortsette nå, har jeg tenkt? Hvordan skal jeg klare å si ha det til 5 mennesker som har betydd så mye for meg..? Og til alle dere som ikke kjenner dem, men som har hørt på gnålet fra oss andre, sorry! Beklager at vi har snakket om dem HELE TIDEN - for sånn har det nesten vært. Colombiahuset ved siden av SportsClub ble vår lille latino-verden, et helt annet liv ut i de sene nattetimer, hvor vi danset salsa og merenge til det grydde av dag og lo så tårene trillet... og framfor alt bare v...

Lørdag, juli 8, 2006 at 07:13:   Hjemme igjen fra misjonstur i Tunisia, og futti for en bra tur!! Jeg har lært masse om meg selv, som leder, i en annen kultur, som menneske... både på godt og vondt, blitt inspirert, rørt, opplevd mye, følt jeg har utrettet noe.... og er sinnsykt sliten!! Det var en tur med mye forskjellig, og mange inntrykk, og et fantastisk team!! 2 uker med 17 personer... mye praktisk arbeid, konsert på uterestaurant og på båt, besøk av katekomber hvor tusenvis av av de første kristne martyrene er gravlagt, tur til Colosseum, det 3.største i verden, vitnesbyrd fra alle deltakerne på teamet... bønn og lovsang, bønn og lovsang, strandevangelisering... turen inneholdt så mye forskjellig!! Her er noen bilder, det kommer nok mer seinere!!

Onsdag, juni 7, 2006 at 14:37: Velkommen til støttekonsert!   Lørdag 10.juni kl 21.30 i Bryne Misjonskjerke Renate Solberg og Cecilie Østerhus med band Christina S. Helland og dansere  30kr  (går til misjonsarbeid i Tunisia)

Søndag, juni 4, 2006 at 23:18:   Jeg vet det er et urgammelt spørsmål, men hvor er egentlig Gud når det gjør vondt?! Hvorfor er det sånn at mange erfarer at når de trenger Gud mest, så virker han aller mest fjern? Var det ikke da vi burde følt han aller mest ?!? Jeg har tenkt mye på disse spørsmålene i over 3 år, eller kanskje hele livet... og lett etter svar i Bibelen... blant annet Jobs bok, i bøker som "Skuffet over Gud" av Philip Yancey.. For det er så mange som lider. Fysisk. Psykisk. Følelsesmessig. I forhold til andre. I forhold til Gud. I forhold til seg selv. Av og til kjenner jeg at jeg orker ikke se nyhetene på TV, ikke enda en forsvinning, enda et drap, enda en bombe... eller at jeg blir deppa av å høre kjente fortelle noe vondt som har skjedd med noen de kjenner. For jeg føler det på meg. Smerten. Og av og til tenker jeg at jeg orker ikke kjenne på det akkurat nå, jeg vil helst grave ned at det fins så mye lidelse, enten det gjelder meg selv el...

Mandag, mai 22, 2006 at 21:32:   Da var jeg "ruinert" denne mai-måned også... sånn er det når søs fyller året 20.mai, far den 21. og mor 22.mai!!! Sammen med noen venner og sånn, så gjør det som regel et dypt innhogg i lommeboka!!! Men gøy er det jo også! Familieselskap, masse kaker og gode drøser! Jeg kan jo ikke skrive om mine hverdagshelter i ny og ne, uten å nevne foreldrene mine... samme hvor lite de ønsker noe skrevet om seg selv svart på hvitt, og aller minst på internett:) For på mange måter er de forbilder og hverdagshelter på en annen måte enn venner og kjendiser... for det er vel de som kjenner meg på det aller verste, og vet ting om meg jeg ikke selv vet, eller vil vite... Og kanskje jeg også ser dem på godt og vondt, som er annerledes enn med mange andre jeg beundrer... Derfor er jeg glad og takknemlig at jeg likevel kan kalle dem helter i hverdagen, for det er de! Mange har spurt oss hvordan de to kunne få to døtre som har vært så mye...

Mandag, mai 8, 2006 at 16:22:   For alle dere jeg ikke har sendt melding eller ringt til... så fikk jeg altså A på eksamen jeg nylig hadde!!! Det tar jo helt av!!! Det føles fantastisk, etter utallige C´er det siste året.... Og aller kjekkest fordi det var så utrolig uventa. Jeg hadde seriøst forberedt meg på en C, og tenkte at nå må jeg bare ikke bli skuffa, men innerst inne håpa jeg på en B... og så fikk jeg A!!!! Dette må feires!!! Jeg har faktisk ikke angra en dag på at jeg slutta på Allmennlærer, det var jo bare så feil for meg, og denne eksamenskarakteren er kanskje en indikator på at jeg faktisk har peila meg inn på noe som er rett for meg denne gangen. Det har vært utrolig spennende å studere Helgenkult og pilegrimsvandringer, til tross for at jeg først syntes det hørtes dritkjedelig ut... og det jeg har begynt på nå, med "religiøs feminisme" som jeg velger å kalle det... Kvinnesyn og kvinneroller i religione...

Mandag, april 24, 2006 at 13:40:   Da har jeg altså hjemmeeksamen... for første gang i mitt liv... i KRL fordypning. Så nå sitter jeg faktisk i senga og skriver på mac´en min, klokka er snart to, og her har jeg sittet siden klokka var 9. SÅ VILT GOOD!!! Hjemmeeksamen i senga mi!! Så her planlegger jeg å sitte resten av dagen, kvelden og natta, og så på dagen i morgen. Bedre kan det ikke bli:) Her er forresten oppgaven min, så om du har noen tanker om emnet, forklaringer eller bare har lyst å diskutere noe av det med meg, så skriv en kommentar!! "Gjør rede for helgenkulten som fenomen, dens teologiske bakgrunn, historiske fremvekst og hvilken rolle den spilte for middelaldermennesket. Forklar prosedyrene for helgenkåring." Med andre ord - en ganske stor oppgave...

Mandag, april 17, 2006 at 14:01:   Det er siste dagen i påsken, 2.påskedag, og jeg lurer på om jeg har forstått noe mer om hva den egentlig handler om. Jeg så litt på påskeprogrammene med Egil Svartdahl, fikk med meg Passion of the Christ i Misjonskjerka på langfredag... og var på kveldsgudstjeneste på Saron 1.påskedags kveld... Og pynta leiligheten i gult, med egg og fjør, gule blomster og gule lys... Det er så lett at det bare blir en tradisjon, noe utad, tenker jeg, og at det ikke skjer noe som helst inni . Butikkene er fulle av påsketilbud og påsketing du bør kjøpe. Det er fullt opp av påskegudstjenester og påskekonserter i de forskjellige kirkene, påskenøtter og påskekrim på TV og folk drar på skitur i fjellet. Og alt dette er jo vel og bra, det er godt når påsken kommer så du kan ta en pust i bakken, for oss studenter jobbe litt ekstra... men det må ikke bare bli det . Da jeg satt bakerst i mørket på fredag og så Passion of the Christ for 3.gang, med don...

Tirsdag, april 11, 2006 at 10:56:   Da er Renate ute på veiene igjen:) Pass på!!! Var så heldig å få låne bil av ei venninne i huskjerka denne uka, og det passer jo glimrende, siden det er påske og fri og mye kjekt skjer!!! Og det føltes fantastisk å kjøre igjen!!! Faktisk er det 5 og en halv måned siden jeg har kjørt!!! (utenom en liten julehandeltur med Åshilds bil, mellom Kåsen og Bryne...) Bilen min ble jo som kjent kondemnert 31.oktober, og siden det har jeg sykla 2 uker, på den nydelige rosa sykkelen min fra 80-tallet... til den ble stjålet (fordi jeg ikke gadd låse den...) for så å traske rundt i Bryne i all slags vær. Jeg trodde det skulle bli stress, men egentlig har det bare vært så greit, for alt er jo så sentralt her i Bryne, og med tog og buss kan du komme ganske kjapt over alt!! + så får jeg jo masse trim og vært ute i frisk luft! ...men jeg elsker det ikke så mye at jeg sier nei takk til å låne en bil ei ...

Torsdag, mars 23, 2006 at 14:43:   Det er ikke det at jeg ikke er glad over at jeg stod, for det er jeg... men C - igjen!! For en kjedelig karakter!! Jeg har sagt det før, men den er liksom ingen ting, hverken bra, eller dårlig. Den er jo bare midt på treet, ingen ting liksom. Så ja, jeg fikk nettopp igjen eksamenresultatet på Dogmatikk, kirkehistorie, misjonsteologi og etikk-eksamen, og det ble som sagt C. Så nå har jeg grunnfaget i KRL og kan puste lettet ut og fortsette på fordypningsstudiene jeg allerede har begynt på, uten å vite om jeg kom til å stå på eksamen i grunnfaget. Men det ordner seg for snille piker, er det ikke det det heter? Så nå studerer jeg Helgenkult og pilegrimsvandringer (nei, det er faktisk ikke så spesi som det høres ut! Det er egentlig kjempeinteressant!), og skal snart begynne på Kvinnesyn og kvinneroller i forskjellige religioner (tipper det blir mange debatter og diskusjoner i de timene!!), ...

Onsdag, mars 8, 2006 at 00:13:   Det e 8.mars, KVINNEDAGEN ... og eg vil bruga den te å æra ei av de stysste kverdagsheltane eg vett om, nemlig Christina , lillesøsterå mi... Eg tror eg kunne skreve ei bok om Christina, om alt me har gjort samen og ikkje minst snakka om . Det fins nesten ikkje någe eg ikkje kan snakka med Christina om, men det e ikkje derfor hu e ein av mine kverdagshelter. Kanskje det e fordi hu e den eg kjenne som klare å balansera mest på ein gang. Hu e den einaste kvinnelige ungdomspastoren eg vett om, og den yngste (hadde nettopp fylt 20 år) og har tilbrakt mangt et seminar med bare mannfolk, ingen andre jenter... De fysste årå gjorde hu nesten alt som går an i ei kjerka - hu talte, leda møtene, leda lovsang (ja, det e fakta , hu leda faktisk lovsang med stor suksess) og va forbeder, hu underviste dans og planla møter, hadde lederteam og arrangerte blant aent store nyttårsfester... i tillegg va hu sjelesørger og tok seg av alle ungdom...