Syk og sengeliggende

Tirsdag, august 29, 2006 at 10:52:

 

Akkurat da jeg hadde det som travlest... og i full gang med studier og jobb... så ble jeg smittet av velkjent forkjølelse og ble syk og sengeliggende og ute av drift for en stund. Så typisk!!! Og så kjedelig!! Samtidig så må jeg jo innrømme at det kanskje muligens er et pittelite tegn på at jeg må slappe mer av, ta livet mer med ro, og ikke kjøre på så voldsomt... det pleier være sånn med meg, jeg forstår det ikke selv, nettopp.... før jeg er syk!!


Det som slår meg når jeg ligger der i senga i timesvis... er hvor kjedelig det er å ikke gjøre noen ting... og hvilket kjør dagene ofte består i. Du ligger bare og gjør ikke noe, mens du tenker på alt du burde få gjort.... samtidig forstår en bedre hvor veldig erstattelig en er.... det er jo ingen som er avhengige av meg! På skolen kan det være noen lurer på hvor jeg er... eller ikke... og det er alltids mulig for andre å overta på jobb.... Jeg er faktisk ikke umistelig, tenker jeg i mitt stille sinn, jeg kan erstattes... tror det kan være sunt å få en sånn i fleisen av og til:) Livet går rundt og videre, selv om vi ikke henger på karusellen noen dager...


En annen ting som jeg alltid kjenner på når jeg er syk, er hvor mye jeg vil ha kjentfolk rundt meg, og hvor mye jeg savner familien. De jeg kan være aller svakest med. Ingen ting var verre enn å ha influensa i USA eller Korea... uten mor der til å komme med kakao og brus... da følte jeg meg alltid forferdelig ensom og langt langt vekke fra Norge. Den samme følelsen er her nå alene i leiligheten min på Bryne, det er ikke det  samme å ligge her som å få trøst og hjelp hjemme..... (PS! Mor kommer innom om noen timer!)

Det er kjipt å være syk... og ensomt... og helt fantastisk å få besøk.... og en kan lære ganske så mye av det, for det eneste en kan gjøre er liksom å ligge og tenke....!