Hvem er jeg nå?
En av de siste maidagene i år sa jeg opp jobben min som lærer. Og samtidig... identiteten min som lærer. For ikke visste jeg, før jeg hadde sluttet, hvor mye jeg så på meg selv som en. Det var mer enn jobben min, det var noe jeg var. Det var enormt viktig for meg. Det satt dypt. Det sitter dypt. Hele ferien lot jeg være å fortelle folk at jeg hadde slutta, og til nye fortalte jeg at "jeg er lærer..." (teknisk sett så hadde jeg jo sommerferie...) Det var tøft å begynne og fortelle folk (til slutt måtte jeg jo det) at jeg hadde slutta, av forskjellige årsaker. Og det er tøft å fortelle folk at jeg gjør - ingen ting.... egentlig, at jeg ikke "er" noe lenger, at på en måte så har jeg en "pause" i livet og vet ikke helt hva det skal bli av meg. Som jeg skrev i sist bloggeinnlegg, jeg er hverken på vei ut av noe eller på vei inn i noe . I denne tiden har jeg tenkt mye på identitet og på hvem jeg egentlig er nå. Det er skremmende å føle seg så liten av og t...