En leksjon i kjærlighet
Jeg landet i Sør-Korea for nøyaktig sju dager siden, og det føles som om jeg har blitt kasta utfor et stup og må lære å fly uten å vite hva som kreves. Heldigvis var jeg ved godt mot, om ikke forberedt... Mange følelser blir satt i sving. Jeg er i Korea igjen, det er ikke hvor som helst for meg. Det er nydelig ute, fantastisk vintervær - kaldt, solskinn, vindstille.... luktene, og alle minnene fra vinteren 1997 da jeg kom hit for første gang slår meg med en gang jeg lander. Men så velter jet lag og kultursjokk over meg ganske snart. Ingen forstår meg her, og de få som kan litt engelsk er ikke interessert i å snakke. Jeg, som har lært meg å elske small talk i USA, kan plutselig ikke kommunisere med noen, ikke en gang om været. Den "koreanske måten" å gjøre ting på overvelder meg, kjønnsrollene her, hierarkiet, alle forventningene, de uskrevne lovene... Jeg har lyst til å si til alle at jeg bare må få lande først, jeg klarer ikke ta inn alt ennå.... men det er umulig å få ...