Tiggeren og jeg
Det er en dag nå i april med fint vær at jeg ser henne for første gang på Bryne - en romkvinne, en tigger utenfor Kiwi midt i sentrum. Samme dag på jobb har jeg lest et innlegg i Jærbladet om en forarga jærbu som har truffet på henne og vil ha henne vekk til fordel for bøssebærere og skikkelige hjelpeorganisasjoner. Jeg støkker likevel når jeg ser henne, blir helt satt ut, hun ser på meg med bedende blikk og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, om jeg skal si noe, gi noe, la være.... plutselig var dette så enormt nært, ikke på en misjonstur, ikke langs Oslo´s gater eller til og med Stavanger... men her , rett utenfor hjemmet mitt. Jeg er sliten etter jobb og trening og kjenner at jeg ikke orker kampen. For det handler om mer enn 5 kroner. "Jeg klarer å smile til henne!" tenker jeg inni meg og mønstrer et smil og går så videre. Etterpå tenker jeg lenge på dette. Jeg kjente den samme følelsen første gang jeg ser romfolk utenfor Rema 1000 med et blad jeg aldri har hørt om f...