Hva skal jeg mene om disse flyktningene?
Jeg husker enda de første flyktningene jeg traff... Kan det ha vært i 94?! Midt i ungdomsskoletida? Fra Kosovo i alle fall, to kjekke unge gutter, jeg ble nok litt betatt. Vi syklet flere kilometer for å treffe dem, kjøpte det de trengte av sigaretter og andre småsaker, og snakket på hvert vår begrensede engelsk. Jeg husker det var utrolig spennende, og interessant og sterkt å høre historiene deres. Jeg kunne nesten ikke tro det, oppvokst som jeg var midt i Verdalen, et sted ingen har hørt om utenfor Jæren. De var en kuriositet, vi ble opprørt på deres vegne, vi ville så gjerne hjelpe... Så kan jeg godt innrømme at det falmet litt med tiden. Om det var de som ble lei av oss, eller vi som fant nye å beundre er jeg litt usikker på, men det var i alle fall en start på et engasjement for flyktninger. Gjennom hele videregående var jeg så rød som jeg noen gang har vært på det området - nestekjærlighet, åpenhet, hjelpe dem som var svakere enn oss, vårt ansvar, medlidenhet var noen av motiv...