Facebook og det virkelige livet
Her en dag leste jeg gjennom noen av bloggeinnleggene jeg har skrevet i det siste, og ser at jeg, naturlig nok har skrevet en del om sorgen og hva som skjer i forhold til dette. Jeg lurte på om jeg kanskje skriver litt vel mye om det, og om det kan virke som om det hovedsakelig er det som har skjedd i livet mitt det siste året. Jeg er veldig opptatt av å snakke sant om livet, tørre og være ærlig og jeg merker at jeg reagerer på denne Facebook-trenden (som jeg nok selv er en del av), der det virker som om vi legger ut mest av det fine og morsomme, men kanskje lite av det vanskelige i hverdagen. Jeg tror absolutt det er forskjell på det private, personlige og det offentlige rom, at det ikke er alt vi føler og går gjennom som nødvendigvis hører hjemme på Facebook, men allikevel kan de glamorøse familiebildene og fargesprakende feriebildene skape et inntrykk av at folk flest virkelig har det sånn hele tida. Den fine utsida blir det egentlige livet vårt. Jeg merker at det ikke alltid er l...