En norsklærers frustrasjoner!
En kan bli yrkesskada av å være norsklærer. I alle fall om du har vært det ganske lenge. Og rettet litt for mange skrivefeil, lest litt vel mange stiler etter hverandre uten punktum og stor bokstav og bedt eleven lese igjennom stilen før han leverer den et dusitall ganger (uten at det hjelper). Jeg er yrkesskada. Eller kanskje jeg bare alltid har vært sånn. Men jeg liker i alle fall ikke skrivefeil. Og jeg hater når folk begynner å forandre skriftspråket vårt uten at det er formelt riktig. Ja, jeg må innrømme at jeg har fisket fram kulepennen fra veska og rettet skrivefeil på oppslagstavla vår i leilighetskomplekset, og ja, det hender det ødelegger hele inntrykket når jeg leser en skrivefeil i en god bok eller en velskrevet artikkel. Og jeg misliker sterkt når jeg skriver feil selv, for det gjør jeg jo. Samme hvor mye jeg korrekturleser, sniker det seg inn småfeil, og samme hvor mye andre gjennomgår stoffet så tror jeg det er uungåelig. Til og med i Bibelen har jeg funnet skrivef...