Ja, jeg må innrømme at jeg har fisket fram kulepennen fra veska og rettet skrivefeil på oppslagstavla vår i leilighetskomplekset, og ja, det hender det ødelegger hele inntrykket når jeg leser en skrivefeil i en god bok eller en velskrevet artikkel. Og jeg misliker sterkt når jeg skriver feil selv, for det gjør jeg jo. Samme hvor mye jeg korrekturleser, sniker det seg inn småfeil, og samme hvor mye andre gjennomgår stoffet så tror jeg det er uungåelig. Til og med i Bibelen har jeg funnet skrivefeil!! (og retta dem!)
Vel, det som har plaga meg dypt de siste åra er nordmenns oppløsning av sammensatte ord, eller uvitenhet om at sammensatte ord og ikke-sammensatte ord er to forskjellige ting!!! Men jeg har prøvd å bite det i meg, igjen og igjen og igjen, fra elevene mine som på Word og OpenOffice hele tida blir konfrontert med røde streker under riktige sammensatte ord, slik at de deler ordet, slik at jeg igjen må sette røde streker under, til naboen min som kjører en bil med logo "krystall klar." Unnskyld meg, "krystall klar" gir ikke mening!! Det er bare to tilfeldige ord satt etter hverandre som ikke passer sammen!! Krystallklar derimot, der første del utdyper siste del av ordet, er noe helt annet!!
Hvis du syns dette virker gresk, så bare tenk deg om. Du har sikkert sett dette overalt, kanskje uten en gang å legge merke til det, spesielt i overskrifter, på logoer og i butikkvinduer. "Røyk fritt område!" "Kjempe tilbud!" "Ny bakt brød!"
Men det er forskjell på
en halv bror og en halvbror
lamme lår og lammelår
matte lærere og mattelærere
en mørk håret kvinne og en mørkhåret kvinne
en halv bror og en halvbror
lamme lår og lammelår
matte lærere og mattelærere
en mørk håret kvinne og en mørkhåret kvinne
Visste du at det er stiftet en egen forening mot orddeling? Jeg vurderer å melde meg inn. På nettsidene deres skriver de: "De siste åra har en helt ny måte å mishandle det norske språket på blitt mer og mer vanlig, nemlig orddeling, eller særskriving som det egentlig heter. Ord som spisestue blir til spise stue, lammelår blir til lamme lår og hostesaft blir til hoste saft. Vi i AMO mener slik språkvandalisme bør bekjempes med alle lovlige midler, siden særskriving kan gjøre en tekst tung å lese, kan føre til misforståelser og er et skritt nærmere en enda sterkere anglifisering av språket vårt. " (http://folk.uio.no/tfredvik/amo/)
Så hva er det som får meg til å skrive dette illsinte kåseriet en tirsdagskveld rett før leggetid?
Det første som fikk det til å renne over for meg var da Anne Rut spurte meg om hvordan en skriver "web+basert." Svaret er at du kan skrive det enten som "webbasert" eller "web-basert" hvor den første måten er den mer konservative, mens den andre lener mot den mer populære trenden å dele ordet opp. Da vi diskuterte dette begynte jeg å forstå hvor irritert jeg var på denne oppdelingen som har foregått så lenge, og hvor lykkelig det gjorde meg å se hvor opptatt hun var av å skrive dette riktig.
Det andre var sist uke da jeg fikk en fellesmail fra en lærer. Han skrev: "...Jeg er jo ikke norsk lærer..." - hvorpå kollegaen rettet han med en gang i påfølgende mail: "Joda, Per (fiktivt navn selvfølgelig, jeg vil jo ikke henge ut noen offentlig her!!) du er faktisk en norsk lærer, men heldigvis er du ikke norsklærer!" Som jeg kanskje ikke trenger forklare nærmere, dette har to helt totalt ekstremt forskjellige betydninger. Noe det norske folk visst holder på å glemme. Og vi er ikke bevisst på at de sammensatte ordene våre er noe fint og spesielt og totalt annerledes enn for eksempel det engelske språket som i mye større grad deler opp ordene enn vi.
Så neste gang Microsoft Word korrigerer et ord du bare føler inni deg du har lært at skal være sammensatt... eller du er usikker og bare deler opp ordet fordi det er visst slik det gjøres nå for tida, så vil jeg igjen si, som til utallige elever: Sjekk ordboka eller spør en venn!
Takk for meg!
Kjære norsklærer,
SvarSlettJeg er en ekspatriert nordmann som ikke har vært hjemme på over 45 år. Til tross for dette prøver jeg å vedlikeholde mitt språk, og øver ved å skrive innlegg i blogger og avisenes kommentarfelt.
Jeg har vedlagt et temmelig typisk innlegg som jeg har skrevet i et sånt kommentarfelt. Innholdet vil naturlig nok trekke kritikk for sitt politisk spente tema, men det jeg søker er et kritisk øye for de mer esoteriske aspektene - hvordan jeg uttrykker meg. Det er for dette at jeg søker ditt råd. Spar ikke på kruttet - jeg tåler sannheten.
Faller språket naturlig? Er det lett å lese? Hvordan fremstår jeg - hvilke inntrykk får du av min person når du leser innlegget? Synes jeg dannet? Hvor utdannet synes jeg å være? Eller synes jeg som en blære, en snobb som skriver unaturlig norsk? Kan du trekke noen slutninger om min alder? Jeg ville gjerne høre dine observasjoner.
På forhånd takk.
Mvh,
Richard Hode
=====================================================
Ja sannelig, fakta er at europeiske storbyer, hvor det en gang var trygt å ferdes, er blitt forvandlet til farlige områder. Der herjer muslimsk ungdom, og hele bydeler er blitt omgjort til livsfarlige ghettoer hvor et misforstått blikk ofte fører til brutal vold. Hvor enn muslimer har fått innpass er det blitt slagmarker karakterisert av splid, vold, og konflikt. Bare se til Paris, europas hjerte, hvor fremmedelementene løper amok i gatene og brenner eiendommen til jøder som har bodd i Frankrike i århundrer. Det er fakta, og som du sier, fakta er fakta.
Dette er sannelig noe som vesten ikke hadde behov for. Her hadde vi, det kollektive Vest-Europa, endelig oppnådd et noenlunde sivilisert samfunn hvor alle hadde nok å spise, alle fikk så mye utdanning de ville, politiske motsetninger ble diskutert høflig og saklig, og det var husfred. Men så ble det besluttet å endre det ved å invitere konflikt og gi innpass til mennesker fra tilbakestående kulturer og land i krig, særlig unge menn. Dette er som å sette seg på ei kruttønne og tenne lunta. Vi har sannelig kjempet i mange nok århundrer for å bli kvitt kirkens tyranni - skulle vi da frivillig hente inn en religion og voldskultur som vil ta oss tilbake til et teokrati? Og hvorfor? Fordi de ikke kan brødfø seg hjemme? Det er ikke vårt ansvar å fóre dem.
Vi leser om daglige voldshistorier fra Holland, Tyskland, og ja - Norge. Muslimene i Frankrike organiserer massebønn på offentlige steder som maktdemonstrasjon, og i deler av Sverige må jødene nesten leve i dekning. Hva har egentlig muslimene tilført Vest-Europa som er av verdi? Var det noe galt i de europeiske samfunn som måtte rettes ved å bringe inn muslimer, og ikke bare det, muslimer fra de mest tilbakestående områdene, som for eksempel Pakistan, Syria, og Somalia? Hva tjente Vestens folk på det? Hvorfor kan land som Japan, Sør-Korea, og Finland tillate seg å nekte å importere muslimer for frykt for at samfunnet vil bli splittet av multikulturalisme? Disse landene verdsetter sin monokultur som de rettmessig anser som det sosiale limet som holder nasjonen sammen. For det er vel et faktum at folk klynger seg til sin egen etniske gruppe og kultur, i Asia som i Europa. Men av en eller annen grunn er det greit når øst-asiatene insisterer på sin monokultur, mens vestlige som vil det samme er "grumsete," og så hagler rasist- og nazistbeskyldningene.
En kronikør i Aftenposten skrev for en tid siden at den islamiske verden har blødende render - hvor enn Islam går er det konflikt, fra Norge til Indonesia. Det er skuffende at folk på venstresiden prøver å koble sine meningsmotstandere til Breivik, og implikasjonen er naturligvis at enhver som er overbevist om at Islam er en fremmed, undertrykkende voldsideologi er en massemorder in spe. Dette er en usannhet som er satt frem med vitende og vilje, i et forsøk på å delegitimisere mennesker som steiler når vestlige samfunn rakner i sømmene.
============================================