Skummelt å komme hjem...
Magnar, min svoger, er en vis mann. Av og til sier han ting som gjør at jeg, som nå, ikke får sove etterpå, men bare blir liggende å tenke på det han har sagt. Det er skummelt å komme hjem. Jeg føler meg til tider sårbar og naken. "Alle trenger noe stabilt i livet for å ha det bra!" sa Magnar, " selv de som er misjonærer! Uansett livssituasjon trenger alle en eller noen av disse grunnsteinene for at en kan være trygg og takle livet. Jeg tror noen av de viktigste er - en egen familie - stabil og god økonomi - en fast jobb en trivs i - hus/leilighet og bil - et nært fellesskap (for en kristen i alle fall) som en er en naturlig del av - ... og du, Renate, akkurat nå virker det som om du har... vel, ingen av disse !" Det er skummelt å komme hjem. Folk hjemme har forandret seg og mye har skjedd på to år. Samtidig er det også det at så lite har endret seg som kjennes rart. "Den største forskjellen er at du har forandret deg, Renate!" sa Christina...