Nedtellingen har begynt!
Her skal jeg - om nøyaktig 14 dager! Altså, Kona Hawaii, som var hjemmet mitt i 3 år, for å besøke min søster og svoger, Christina og Magnar og tantebarna mine, Isabella, Lukas og Kaleb. "Har du begynt og telle ned da?!" spurte kollegaene mine, og lurte på om nervene var på høyspenn. Men det har jeg altså ikke, ikke før i dag. "2 uker før," svarte jeg, "da kan jeg begynne og telle ned, men ikke før!" Da jeg spurte Christina sist uke om de hadde fortalt det til barna, sa hun at de prøvde og snakke så lite som mulig om det enda, og at de ikke hadde sagt det til Lukas. De var redd det skulle bli alt for lenge og vente, siden at "tante kommer snart, om 3 uker" for en treåring ville føles som en evighet. Han ville ha venta på meg kanskje allerede dagen etter, og vært utslitt lenge før 3 uker var gått. Jeg kjenner meg litt igjen i han, det er kanskje derfor jeg har prøvd å ikke tenke på det, ikke telle ned, og fortelle meg selv at det er lee...