Å ha omvendt kultursjokk!
Jeg er midt i et stort uventa omvendt kultursjokk, blanda med en saftig dose jetlag. Finfint! Det passa meg veldig bra når jeg har så mye som 6 uker hjemme.... Dette hadde jeg ikke forventa. Jeg hadde gleda meg sånn til å komme hjem, og følelsen av å se tantebarna, hele familien og Cathrine og kidsa var herlig. Jeg kjørte hjem i baksetet klemt inntil Isabella og koste meg i vinterlandskapet og så på den vakre jærske naturen som føk forbi. Mor sin komle, kald frisk vind; å være hjemme var bare deilig. Så kom jetlag´en... og kultursjokkene - overraskende, siden jeg jo nå var hjemme! Her skulle jo alt være kjent og kjært, eller? Det begynte faktisk før jeg ankom Sola torsdag kveld. Ved gaten på flyplassen i Frankfurt ble jeg sittende bak to menn som hadde vært på fotballkamper i byen, og høre på dem snakke. De hadde Sandnes-dialekt, hørtes det ut som, og pratet om vær og vind. Men ved å høre dem snakke kjente jeg en rar fremmed følelse inni meg: Er disse norske? De snakker så...