Søndag, juni 4, 2006 at 23:18:Jeg har tenkt mye på disse spørsmålene i over 3 år, eller kanskje hele livet... og lett etter svar i Bibelen... blant annet Jobs bok, i bøker som "Skuffet over Gud" av Philip Yancey.. For det er så mange som lider. Fysisk. Psykisk. Følelsesmessig. I forhold til andre. I forhold til Gud. I forhold til seg selv. Av og til kjenner jeg at jeg orker ikke se nyhetene på TV, ikke enda en forsvinning, enda et drap, enda en bombe... eller at jeg blir deppa av å høre kjente fortelle noe vondt som har skjedd med noen de kjenner. For jeg føler det på meg. Smerten. Og av og til tenker jeg at jeg orker ikke kjenne på det akkurat nå, jeg vil helst grave ned at det fins så mye lidelse, enten det gjelder meg selv eller andre, jeg skulle bare ønske jeg kunne grave den ned.
Dette leste jeg i dag et sted. Og jeg tenkte - er det lov å si dette om Gud? Er det lov å føle dette om Gud? Gjør Gud dette?
"Gud, du er en hard Gud. Du slår meg hardt. Du slår lenge. Du slår igjen og igjen, uten å stoppe. Du straffer meg hardt for alle mine misgjerninger, og lar meg betale for hver synd jeg har gjort, hvert feilgrep jeg har begått. Hver minste overtredelse må jeg svare for og bøte på, du glemmer ikke mine feil. Du lar meg ikke slippe unna noe. Du vokter hvert skritt jeg tar og gjengjelder ondt med ondt, uvishet med slag. Alene må jeg bære min smerte. Alene må jeg lide gjennom dagene, for jeg kommer ikke utenom. Bittert faller mine tårer. Hvileløst vandrer jeg omkring. Smerten river i mitt bryst, jeg får ikke fred noen gang, noe sted... jeg er helt alene. Hvor mye mer vil du kreve av meg? Hvor lenge skal du teste meg?"
Eg trur det e det så i stysst grad hindre mennesker i å tru på Gud. Koss kan det finnas ein allmektige Gud så liksom tillate alt det vonda i verden? Koffer må enkelte lida så møkje, mens andre "sleppe billigt onda"? Koffer helbrede ikkje Gud mennesker som har myssta livsgnisten pga. sjukdommane dei har?
SvarSlettEg trur desse spørsmålene vil fylgja meg resten av livet - uten å få svar på det. Det plage meg litt i grunn. Det koste å skulla tru på noge ein ikkje ser. Det koste å tenka at Gud helbrede sikkert igjønå andre ting, men eg ser det ikkje. Likavel så representere Jesus-budskapet noge så ingen andre ting kan samenlignas med: At nogen elske meg, og at eg blir bedt om å formidla denne kjærligheten videre. Det å gi et menneske eller Gud kjærlighet, og ikkje minst å motta kjærlighet fra enten mennesker eller Gud e det så holde liv i meg.
Uansett om tvilen kan dukka opp - tydeligare enn nogen gong, så trur eg at eg aldri klare å sleppa taket i ei tru på Jesus. Har eg noge å tapa?
Forstod utmerka godt dei tankane du skreiv. Det e det eg har tenkt mest på i det sista...
jun 5, 2006 at 10:46 | Kjell Rune
så løye at du og har tenkt mye på det i det sista... kanskje det e någe mange kristne går å tenke ofte på, uten at me nødvendigvis snakke så mye om det... at kristne faktisk har tvil, at me lure på mye og te tider har fleire spørsmål enn svar.
Eg tenke at... hvis det hadde vært feil (någe eg må poengtera at eg ikkje tror det e) så e det jo någe å tape.... veldig mye faktisk, om det skulle vært feil...
jun 6, 2006 at 13:04 | renate
Tja... Energibruken kanskje... Men ikkje det å formidla kjærlighet te medmennesker. Det va barra det eg meinte.
jun 7, 2006 at 10:19 | Kjell Rune
sant!! Og hvis ein søke, så finne ein ut om det e sannheten... tror eg.
jun 7, 2006 at 12:54 | renate
jeg vet ikke om jeg kan kalle meg kristen, for jeg lever ett liv litt på kanten, jeg har opplevd mye lidelse å sett mye lidelse å død. jeg har sett døden i øynene mange ganger. å kjemper hvær dag for å overleve. jeg har misstet det kjæreste jeg hadde, nemmelig min sønn. men jeg bærer ikke nag til noen. dette er livet jeg har fått utdelt. jeg kan ikke skylde gud for noe, det er jeg som styrer mitt liv. at det finnes mange onde mennesker kan ikke gud klandres for. vi har fått ett liv å en klode, alle så lenge vi lever har sjangsen til å gjøre noe. å ikke bare rope på gud. alt som skjer har en handling skapt
nov 6, 2008 at 04:41 | per