Hverdagshelter 5: mor og far

Mandag, mai 22, 2006 at 21:32:

 

Da var jeg "ruinert" denne mai-måned også... sånn er det når søs fyller året 20.mai, far den 21. og mor 22.mai!!! Sammen med noen venner og sånn, så gjør det som regel et dypt innhogg i lommeboka!!! Men gøy er det jo også! Familieselskap, masse kaker og gode drøser!

Jeg kan jo ikke skrive om mine hverdagshelter i ny og ne, uten å nevne foreldrene mine... samme hvor lite de ønsker noe skrevet om seg selv svart på hvitt, og aller minst på internett:) For på mange måter er de forbilder og hverdagshelter på en annen måte enn venner og kjendiser... for det er vel de som kjenner meg på det aller verste, og vet ting om meg jeg ikke selv vet, eller vil vite... Og kanskje jeg også ser dem på godt og vondt, som er annerledes enn med mange andre jeg beundrer... Derfor er jeg glad og takknemlig at jeg likevel kan kalle dem helter i hverdagen, for det er de!

Mange har spurt oss hvordan de to kunne få to døtre som har vært så mye på scenen siden vi var unge, reist i misjon og hatt lederverv tidlig, når de absolutt ikke er sånn selv... men kanskje det er nettopp derfor vi har kunnet gjøre det, fordi vi hele tiden visste vi hadde et støtte- og bønneteam hjemme. I kortet til dem nå på bursdagen skrev jeg: "Må Gud velsigne dere for alle bønnene dere har bedt, og alt dere fortsatt vil gjøre for oss..." og det sier mye om hvem de er. Jeg vet at de ber for meg hver dag, og få ting gir meg mer trygghet enn å vite akkurat det...

Siden jeg nevner det å være på scenen, må jeg bare legge inn et bilde hvor far faktisk var på podiet i Misjonskjerka nylig. Det tror jeg kanskje er eneste gangen jeg har sett han der:) Joda, han er ofte i kirka, spesielt når alle andre har gått, for å vaske opp og skru av lys og låse dører... eller på kveldene for å skifte lyspærer eller måke snø utenfor... men scenen er ikke akkurat plassen hans trives best. Møtet het: Connected til mennesker, og møteleder Jarle intervjuet 4 stk fra menigheten om hva den betydde for dem, og hvordan de levde ut kristenlivet i dagliglivet, og da var far en av de 4 som ble intervjuet. Jeg kjente jeg var mektig stolt og rørt når han snakket. Men kanskje mindre imponert og overrasket enn Jarle som virket utrolig fascinert over fars aktive, men skjulte evangelistliv... For jeg visste det jo...

Og så må jeg bare fortelle en ting om mor. Jeg tror ikke jeg kjenner noen mer gavmilde enn henne. Og det gjelder mange forskjellige ting, fra tid til samtaler og å hjelpe med all slags praktisk, til penger og økonomisk støtte - til oss barn, men også menighet, misjonsarbeid, osv, osv... Er det noen som virkelig liker å gi bedre enn å få så er det henne. Så får det å gi mye heller gå på bekostning av andre materielle goder de kunne hatt. For en innstilling, for en glede å kunne gi på den måten!

Så i dag... på bursdagen din, mor, med nylig feira bursdag til far i går, vil jeg bare hedre dere, og takke dere for at dere alltid er der!! Takk!