8.mars: Hverdagshelt 4

Onsdag, mars 8, 2006 at 00:13:

 

Det e 8.mars, KVINNEDAGEN... og eg vil bruga den te å æra ei av de stysste kverdagsheltane eg vett om, nemlig Christina, lillesøsterå mi...







Eg tror eg kunne skreve ei bok om Christina, om alt me har gjort samen og ikkje minst snakka om. Det fins nesten ikkje någe eg ikkje kan snakka med Christina om, men det e ikkje derfor hu e ein av mine kverdagshelter.

Kanskje det e fordi hu e den eg kjenne som klare å balansera mest på ein gang. Hu e den einaste kvinnelige ungdomspastoren eg vett om, og den yngste (hadde nettopp fylt 20 år) og har tilbrakt mangt et seminar med bare mannfolk, ingen andre jenter... De fysste årå gjorde hu nesten alt som går an i ei kjerka - hu talte, leda møtene, leda lovsang (ja, det e fakta, hu leda faktisk lovsang med stor suksess) og va forbeder, hu underviste dans og planla møter, hadde lederteam og arrangerte blant aent store nyttårsfester... i tillegg va hu sjelesørger og tok seg av alle ungdommane som trengte hjelp, ut i de seine nattetimer snakka og ba hu med de, og fleire blei invitert med hjem.... Ette kvert blei hu og mentor for någen av lederne under seg, starta dansecompany og begynte å undervisa barn i dans. Og hu har utvikla seg te å bli ein sterk forkynner med klart budskap!

Samtidigt og innimellom alt dette, gifta hu seg (hadde et prinsessebryllup som sleit ut heile familien:D), blei gravid og fekk ein gutt, og har vært hjemmeværende mor nå i halvannet år i tillegg te full jobb som ungdomspastor! Men sjøl om det selfølgeligt va stort å bli mor, så har det alltid gått an å snakka med na om andre ting, og det har eg alltid beundra. Sjøl om det hørres ut som ein stappfull kalender, så har hu og fått tid te å gleda og rysta folk langt inni sjelen med dansen sin, og meg te å grina gang ette gang. For ingen danse sånn som Christina... Få ting røre meg meir enn når hu danse... Någe aent som må nevnas... Hu leda sitt fysste misjonsteam te Tunisia då hu va 6 måneder gravid, for så å dra heile familien med seg 3 måneder te Hawaii for at Magnar (mannen) skulle få ta lovsangsskole, og hu gå på danseskole.

Det e så mye eg kunne lagt te merittlistå, blant aent at hu hadde gode nok karaktera på videregående te å studera te lege... men det e ikkje det viktigste. Det viktigste e sånn hu får folk te å føla seg. De som kjenne Christina, vett at hu e den beste lyttaren, som virkelig hørre på ke du seie, og tenke ut gode råd te folk i alle slags situasjoner... De som kjenne Christina, føle seg sett, og hørt, og e du ein venn, så vett du at du har henna for livet. Hu har og et kjempestort hjerta! Utallige ganger har hu tatt seg av folk som føle seg utenfor, de som ingen andre gidde vær med. Eg kjenne få som gir meir enn Christina - og Magnar - av tid, penger og alle ressursene de har. Og så må bare latteren nevnas, for hu har den høgaste og mest trillande latteren du kan tenka deg, og le, det gjør hu ofte!

Christina, du e min beste venn, og ein fantastisk person! Du bruke og mangedoble talentene du har fått samtidigt som du klare å vær et forbilde og medmenneske. Eg e utroligt stolte av deg og så takknemlige for at du e søsterå mi!