farvel...

Tirsdag, juli 25, 2006 at 19:30:

 

I går reiste Colombibjørnene tilbake til Colombia... de forlot Norge, for kanskje aldri å komme tilbake igjen. Her på Bryne har de bodd nå i et år, og til sammen har de vært i Norge i 14 måneder, fått masse venner, vært involvert i Misjonskjerka, reist rundt i store deler av Norge, lært seg norsk, opplevd all mulig slags kulturforskjeller og utfordringer, og ikke minst lært oss stive, staute nordmenn mye om livet.... Hvordan skal livet mitt  fortsette nå, har jeg tenkt? Hvordan skal jeg klare å si ha det til 5 mennesker som har betydd så mye for meg..?

Og til alle dere som ikke kjenner dem, men som har hørt på gnålet fra oss andre, sorry! Beklager at vi har snakket om dem HELE TIDEN - for sånn har det nesten vært. Colombiahuset ved siden av SportsClub ble vår lille latino-verden, et helt annet liv ut i de sene nattetimer, hvor vi danset salsa og merenge til det grydde av dag og lo så tårene trillet... og framfor alt bare var... var til stede. Det var et sted hvor jeg ikke ville ha mobilen på, og ikke følte at jeg trengte å være en annen plass.... som en annen verden, som et annet hjem...

Hvordan skal vi nå fortsette livene våre som om de ikke har blitt snudd opp ned på hodet?! Hvordan skal vi kunne ignorere alt de har lært oss, og den verdenen de har vist oss? Da jeg kom hjem fra USA og Hawaii og Asia og hele verden, kom jeg hjem til trygghet, med kjøttkakene klar på bordet, senga oppredd og en hel familie som stod klar til å lystre mitt minste vink. Carlos, Felipe, Alvaro, Tatiana og Claudia reiser hjem til usikkerhet. Til et fattig 3.verdensdel land, hvor noen av dem møter familietragedier, sykdom og smerte, andre vet ikke en gang hvor de skal bo og framtiden, sier de, er kun i Guds hender, for de vet ikke. 14 måneder har Gud gitt dem i verdens rikeste land, og så blir de revet bort for igjen å møte fattigdom og utrygghet.

Samtidig har det vært så godt å høre at de gleder seg til å komme hjem... ikke bare til familiene, men også til Colombia. Det forteller meg at det er noe mer som gjør et land godt å bo i enn rikdom og penger, og at selv om vi kan si vi bor i verdens rikeste land, så bor vi ikke nødvendigvis i verdens beste... Jeg trodde lenge at det de hadde mer av enn oss, var glede. Men nå ser jeg at det er noe ganske annet, noe enda sterkere, nemlig glede gjennom alle omstendigheter som gjør dem så utrolig rike... på mange måter rikere enn oss. Jeg, som alltid har vært kritisk til latino kultur, må innrømme at jeg er omvendt!! Og, jeg er så utrolig glad i dere alle 5, føler meg priviligert fordi jeg har blitt kjent med dere, og håper og ber om at jeg skal se dere igjen en dag!