Tilbake igjen fra Kina

april 22, 2025

31. januar 2025

Tilbake etter nesten fem måneder på reise til et helt annerledes land. Tredje gang i Kina, første tur til Beijing med honeymoon-følelse i 2023, andre tur i sommer kom kultursjokket, og denne tredje reisen ble en gradvis vandring oppover graden (se bildet) mot «adaption». Fra å elske Kina til å nesten hate noe av det, jevnet det seg mer ut til en hverdag i en helt annen kultur, i en helt annen kontekst og omgitt av en gjeng 20-årige studenter i en kinesiskklasse som var godt over mitt nivå.

Men jeg gjorde det! Fem måneders intensiv skole med godt over bestått i alle fag, var mer enn jeg kunne håpe på da jeg satt der i september og lurte på om jeg skulle dra hjem. 42 grader, overvåking, en måned uten regelmessig mat, lite søvn og uten noen gode venner. «Jeg er godt over 40 - hvem utsetter seg for noe sånt i denne alderen?» tenkte jeg da.

Så kom det seg, som det ofte gjør. «Vær ikke bekymret for noe!» ble et mantra jeg fikk lov å leve i, og som etter hvert ble noe jeg faktisk trodde på - du kan gå gjennom alt, uten å bekymre deg, når du har Jesus.

Spennende eksotisk kultur, nydelige, kompliserte kinesere med så mange lag, folk og lyd over alt, mestring på et dypt nivå, at jeg er meg uansett om jeg nå er i den «dårligste» halvdelen av klassen, og jeg kan lære det jeg lærer, i mitt tempo, uansett om den vietnamesiske jenta ved siden av meg skriver kinesiske tegn som om hun har gjort det hele livet, snakker kinesisk som en foss og spiller Candy crush i timen fordi det er for lett. «Jeg lærer det jeg lærer,» tenkte jeg, senket skuldrene og opplevde mer og mer glede og mestring, flere og flere små samtaler med taxisjåfører, frisører, og dama i resepsjonen i dormen. Siste dag før jeg reiste inviterte kinesisklæreren meg ut på Starbucks, og vi hadde en halvannen time lang samtale på 80-90 % kinesisk ispedd engelske ord hvor vi begge koste oss, hun snakket mest, og jeg forstod kanskje 70 %. Det var gøy!! Tenk at jeg kan gjøre dette! tenkte jeg da. Plutselig skjønte jeg hvor stort det var.

Så nå er jeg tilbake på norsk jord, dro et lettelsens sukk da jeg mellomlanda i München, for noe var nok ganske krevende utover hva jeg forstår og kan forklare med ord, ved å være så lenge i Kina. Det er fantastisk å komme hjem, og begynne og se folk igjen, og jeg er så takknemlig og stolt over den reisen jeg har fått være med på.