Fridag!!

DateMandag, november 15, 2004 at 13:32:
 
I dag e d 2 dage t eksamen... eg har aldri lest mindre, aldri grudd meg meir og aldri vært mindre på forelesningene... men i dag tar eg meg friiiiiiiiiiiiiiii!! Kan du tro det? Sitte og ser Chicago Hope, sløve og e litt på internet...

E kje det sykt?! Det e galskab! Ke feile det Renate? Ke har skjedd? Koffor sprenglese hu ikkje?!
Sist gang eg tog eksamen håpte eg på beste karakter... denne gangen håbe eg å stå.....

Men vett du ke?! Eg vil aldri tebage! Eg har mye meir roen i dag enn foran de traumatiske engelsk-eksamene eg hadde sist!!! Live e meir enn skole, har eg fonne ud, eg dør ikkje om eg stryge, og eg kan gå med heva håve sjøl om eg får ein D... elle E!! Eg e liga mye verdt for det!

Du ser... eg va ein av de personane du sikkert hata å ha i klasseromme.... (hvis du ikkje e ein av de sjøl då:D) Typisk hu som skreig ut høgt te alle i klassen hvis hu hadde fått ein goe karakter... hu som satt på fysste benk og ropte: "Eg kan svare!" uten å retta opp hånnå... og som te tider snakka med læreren elle professoren ette timen, og til og med mailte litt med de.... å ja, for ikkje å glømma at hu elska å diskutera i timane og drog de ut te de andre sovne elle sneig seg ut av klasseromme for å gå på do elle ta ein røyg... huske du hu?
Dette va då meg....

Men "the happy ending" e at d ikkje lenger e sånn...... Og med å sitta her på Saronkontore og surfa på nette og skravla med Pål og Tone 2 dage før eksamen.... og kjenna at eg har roen (sjøl om eg grue meg villt og).... og tenka at eksamen får komma og gå som an vil....
så har eg bevis på at eg virkeligt har forandra meg!!!!

Kommentarer

  1. renatis12. september 2011 kl. 14:45

    De va utruli deili å sjå at du har fått skuldran ne på rætt plass å at du itj stresse så my som du har gjort! Værdn snurre videre ætter ein æksamen å... æ heie på dæ!

    nov 15, 2004 at 14:57 | Marte MH

    SvarSlett
  2. renatis12. september 2011 kl. 14:46

    Lykke til snuppa! Høres ut som om du har gått igjennom en sunn forvandling-he,he-ikke det at du var så ille før heller da;) Jeg må jo bare si at jeg kjenner meg igjen.he,he. Populært kalt streberene. Tror du kommer til å klare deg kjempefint idag! Gleder meg til å få høre åsen det har gått. Viste forresten mamma hjemmesida di igår-hos syns du var så nydelig...som alltid-thi-hi-du trenger vel ikke handle sminke du vel???
    Jeg har faktisk fått pakka en god del, men det blir jo ALDRI tomt-argh!
    :)have a nice day!!


    Siv Merethe

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer