Glamorøse Renate...

DateOnsdag, mai 18, 2005 at 16:13:
 
Eg har kje tenkt at bloggen min ska bli reklame for musikkgreiene mine, men eg må bare blogga om mitt fysste møte med RA (rogalands avis) i dag, for d va ganske løye!

Eg hadde et intervju med RA's puls-journalist klokkå 14 i Stavanger i dag, og va ganske så "shaky" om eg sku sagt d med egne ord...:) Eg skalv på hendene når eg sminka meg og stressa rondt som ein gal på Kåsen for å finna någe å ha på meg. Så eg stæsja meg opp så godt eg kunne, heiv på meg masse "accessories" og følte meg ganske så glam då eg va ferdige. Yoho! Intervju med RA. Kuli!
Eg va allerede for seine då eg dro, og måtte ringa og sei eg blei 15 minutt forsinka. Eg har hørt d e ganske glamorøst å vær litt for seine. Sånn at folk ser at du har et så travelt, spennane liv liksom. Og i dag hadde eg d jo dødstravelt... på badet!!!

Så va det i full fart inn te storbyen Stavanger for å prøva å finna parkeringsplass... Jada, det tok jo som dokk kan tenka dokk litt lenger tid enn forventa, men ette å ha stressa rundt på et par forskjellige parkeringsplassa fant eg endeligt plass nermed havnå. Så va d å finna Arkaden... Kor va d nå den låg?! Eg stotra meg irritert nerover brolagte gater på 10 cm høge stiletthela. Argh, e d kje sanger eg e, for crying out loud, tenkte eg... keffor må eg deala med min manglande retningssans då?!?

"Vett dokk kor Arkaden e?" spurte eg et par husmødre. De såg litt domt på meg og pekte rett bak seg... ooops, eg stod visst rett foran Arkaden, samen med journalisten... Eg prøvde å smila og slå av ein spøk, men eg vett kje om han tog an heilt... Så eg stotra meg vidare samen med han for å finna ein kafé. Han va visst ein ganske hippe, unge journalist. Ooops, plutseligt snubla eg. "eh...! oisann.. d e visst ikkje godt med stiletthela på brostein, nei..." Eg smilte forlegent og klarte å komma meg inn dørå te kaféen bare for å snofla i mine egne sko ein gang te. E det muligt...! D va visst ikkje så lett å vær kjølig syngediva....
Te slutt fekk eg jaffal satt meg ner, pusta ut, retta på någen hårstrå og skrudde på sjarmen. Nå hadde eg ganske mye å ta igjen for!! All glamoren eg følte då eg suste inn te Stavanger med solskinn inn åpne vindu, og Maroon 5's "this love" på full guffe va plutseligt forsvunnen. Men eg va jaffal her, så fekk me håba at snakketøyet funka bedre enn retningssansen og glamfaktoren!!! :)

Kommentarer

  1. renatis20. september 2011 kl. 18:28

    Eg syns du klarte deg bra i aviså!

    Å siden du ikkje vil reklamera for deg sjøl, må mesten eg ta ansvar her: http://www.rogalandsavis.no/puls/article1591186.ece

    (Det va verre me journalisten, så ikkje har lert seg forsjellen på "ennå" å "enda" ennå. Grrr...)

    mai 19, 2005 at 17:34 | Kjetil



    hehe... les "news" te høyre....:)

    Takk forresten!

    mai 20, 2005 at 12:49 | renate

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer