My glamorous life!

DateTirsdag, mars 1, 2005 at 04:48:
 
glamor.jpg Eg leste nettopp kommentaren fra Anne om at eg visstnok leve et spennane liv. Ganske interessant, for d va akkurat d eg hadde tenkt aa blogga om naa - mitt glamoroese liv... faktisk!

Eg har brukt det mesta av dagen paa aa shoppa. Aa kjoera rundt i ein LEXUS bil (til og med eg vett ke ein LEXUS bil e!) med ei venninna som har 100 ekte Swarovski krystalla - paa mobilen (eg ska ta bilde av an, eg kunne kje tro mine egne oeyne) og faar 400 kr betalt i timen som designer... rundt te de beste og dyraste butikkane paa Hawaii for aa handla kler og sko og sminke te meg - e ikkje heilt feil. Sjoel for ein som egentligt ikkje kan fordra aa handla. Eg ska alltid klara aa holla ut, tenkte eg... Aa tilbringa gaarsdagen som ein "usynlig" (og ulovlig?) badenymfe ved bassenget paa hotellet Royal Kona i 30 varmegrade, va heller ikkje feil. Eg suse rundt paa scooteren min i bare singlet, med det langa haaret flagrande ette meg, besoege jevnligt de fleste kaffibarane som e her og gaar paa moete med himmelsk lovsang og fengande tala ukentlig. I maaraa ska eg faa neglene mine forlenga og stelt kl 10.30 hos ein lokal spesialist... eg jobbe ukentlig med ein fotografstudent og ska ha fleire photo sessions de kommane vegene. Glemte eg aa sei at eg faktisk har blitt ganske saa brune i det sista, meir enn eg pleie bli ette ein lange (ka ti va d?) sommar i Norge?! Og d besta av alt: Eg kan gjoer akkurat ke eg vil - ka ti eg vil. Og d e akkurat d eg gjoer!! Akkurat!! :)

Av ein elle aen grunn har det oppstaatt et rykte her paa basen at eg e ei pop-stjerna fra Norge (ha ha ha!) og eg bruge mye av tiaa mi paa aa motbevisa de usanne ryktene... Heile saken har bare tatt litt av, men det e jo loeye. Og, maa eg innroemma, litt kjekt aa foela at eg nesten leve som ei av og te.

Eg huske foelelsen av aa vaer midt i ein film fysste gang eg va i USA som 13 aaring. California kan gi sjoel den mest beskjedne akkurat den foelelsen. Men - heilt aerligt - dette e bare den eine siaa av medaljen. Har eg d kje bra?!? Jo, heilt utroligt. E eg kje glae for at eg kom??? Jo, super takknemlige for at eg faar lov... men - USA bra, hjemma best. Eg vett kje om eg hoerre te her lenger. Eg passe ikkje heilt inn. Eg kan kje fordra papirmoellene og underskriftane eg maa gjennom bare for aa bruga VISA korte elle ta hull i oeyrene - ja, de maa ha underskrift paa d og. Eg fatte kje alltid humoren... eg forstaar kje ke de seie paa telefonen fordi de bruge saa mye slang og snakke saa fort. D kan faktisk bli for varmt. Her e og gedigne kakkerlakker. Og de springe fort! (og e nesten blinde, saa d kan henda de springe paa deg naar de egentlig proeve aa roemma!) Og folk e ganske overfladiske, om du ikkje hadde hoert d foer. Aa designa cover og jobba med fotografa, synging paa scene for den saks skyld, e nok ette kvert bare ein jobb, d og. Som alle andre jobba.

Hm, naa hoerres d nesten ut som om eg gaar imot mine gamle ideala om at klisjea e bra... oisann, eg vil jo kje vaer inkonsekvent!! Og Hawaii e fantastisk, livet mitt e litt glamoroest for tiaa (ei jenta maa faa lov aa leva droemmen!) men paa den andre siaa, Hawaii e bare Hawaii!

Kommentarer

  1. renatis13. september 2011 kl. 20:23

    misunne deg.. Fytti! Kakseliv må æg sei:) men alt blir vel enn vane.. Eller en kan sei d på enn an måde: Der æ kværdag øve alt!
    Men k gjer du egentlig på Hawaii? Æ d bare ferie? Sanginnspilling? Eller..?

    mar 2, 2005 at 00:01 | Anne



    Du har rett i d, d e kverdag over alt. MEN naagen slags kverdager e kjekkere enn andre... Aa driva med musikk paa Hawaii, e absolutt den kjekke kverdagen!:)

    Ke eg gjoer? Hm... Eg e her fysst og fremst for aa ha ein pause ette ein intense hoest. Saa eg dro her for aa komma vekk fra alt hjemma, slappa av i solaa, lesa litt KRL og hjelpa te paa School of Worship (kor eg har vaert stab foer) At eg har dumpa borti fotografa og designere og faar jobba med musikken her nere saapass mye - e bare flaks... elle Gud... Elle begge dele...? :)

    mar 2, 2005 at 00:11 | Renate



    Å d hørres fantastisk ud! Du kan nok stola på at Gud he enn finger m i spillet:)
    Lykke t videre, å kos deg møje m glitter å stas!:) snakkes!

    mar 2, 2005 at 13:52 | Anne

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer