On my own

DateTorsdag, juli 28, 2005 at 00:48:
 
 
Eg sitte her i mi egå stua... klokkå e snart ett på nattå og einaste lyden eg hørre e susingå fra kjøleskabe... Olene e på nattevakt, så her e eg, on my own, i mitt eget hjem... futti så spesi! I min egen fine (om eg må få sei det sjøl:D) leilighet, her sitte eg liksom, i MI EGÅ STUA!!! D e crazy!! Eg har 4 gange så mye lån som foreldrene mine te samen någen gang har hatt... og e aleina, og 26 år... og her sitte eg, (igjen!) i mi egå stua og blogge på mac´en... at d går an!! For ein verden me leve i! Den teknologien!! D e nesten for ekstremt te å vær sant!

Me kan gjør alt i dag, aleina! Me kan gå på månen, kommunisera med mesten heile verden i løpet av et tastetrykk, me kan låna nok penga te å kjøba alt me vil ha, me kan vær studenta i all evighet og samla oss opp hundrevis av poeng elle utallige "titla!" Me kan kjøba någe av det besta elektriska, billigt på el-kjøb og ominnreda huset annenkvert år ved hjelp av IKEA. Me kan skifta jobb når me ønske og videre- elle etteutdanna oss ka ti som helst, og med god hjelp fra lånekassen.

Det e nesten skremmande mange muligheda me har. Me kan gjør omtrent akkurat det me vil.
Eg tenke på at andre plasse slide folk med å overleva. Enten det e sult elle krig. Elle ein kamp for å i det heila tatt få ein utdannelse. Någen e villige te å nedverdiga seg sjøl for et måltid. Någen drømme om et liv uten krig.
Så har eg lurt på ke utfordringen vår e? Ke e utfordringen te oss som har alt..?
Og i kveld tenkte eg, at det e akkurat det som e utfordringen vår. At me har alt. Og kan gjør alt. D e den stysste utfordringen vår.

Kommentarer

  1. renatis26. september 2011 kl. 13:39

    Å kanskje hjelpa di som ikje har alt...di som ikje har någe....d syns eg e enormt utfordrande jaffal. Å je...å hjelpa...d hørres så enkelt å edelt ud...men d e ikje d. d e fillen så vanskeligt!!

    jul 28, 2005 at 12:47 | cathrine (clindeland@gmail.com)



    enige... så bra du minne meg på at eg må finna ut kem/ke prosjekt eg vil gi te framover... :)

    jul 28, 2005 at 19:16 | renate



    Jor eg? D va ikje planen...hadde ikje en plan...men sjef:o)
    Du e så goe Renate, eg digge å henga i leiligheten...må d bli mange mange fleire!!

    jul 28, 2005 at 22:48 | cathrine (clindeland@gmail.com)



    Hei Rennis! Gratulerer med leilighet! Sko bare sei takk for kortet! Fra Haiwai vett du. Eg va inne å sko levera ei bok på mhs en dag, og eg såg av en eller aen grunn hyllå mi. Gjennom heila året har eg aldri fått någe i den hyllå! Men denne dagen va altså et kort t meg:)(ikkje bare t meg, men d va t meg og). Eg blei usedvanlig glad. Liksom itte eg har slutta, då får kort. Hørre at eg kan komma t å møta på deg t høsten og. D blir bra! Snakkes

    jul 31, 2005 at 22:32 | Hildegunn



    Hei Hildegunn! Ja, eg hørte dette her fra Kristin!! Så kult at d der kortet kom fram te slutt:) D va løye!! Me snakkes garantert te høsten, for eg ska visst bli allmennlærer...:) Kos deg resten av sommaren!!

    aug 1, 2005 at 01:57 | renate

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer