Slaget om data´n!

DateMandag, mai 23, 2005 at 13:55:
 
Slaget har starta - MAC eller PC???
 mac...
  eller pc...?
Ja, og det e et reelt slag. Ska eg ta steget framover i tid, læra meg det nye computerspråket og ta sjansen på MAC... eller ska eg velga tradisjon og trygghet og gå for PC?!?
I dag har eg vært på el-kjøp og diskutert størrelser, RAM, prosessorkraft og lignende med mr. Riskedal. I mårå e det inn te Kristian Lie Bjelland på MAC butikken i Stavanger. I tillegg har det blitt ein god del telefona te Rune Surdal, søking på internett, samtale med alt fra Asbjørn som studere data te markedsførings-utdanna Anett, Mindy og Claire + mye tenking. For det e et stort valg for meg, dette her!
Men eg kan jo kje ta någe reelt valg uten å spør dokk, publikum:
Ke syns dokk?!?
Ke ska eg gå for? MAC eller PC?!?!?!????

Kommentarer

  1. renatis20. september 2011 kl. 18:34

    Et stykke om forholdet mellom PC og MAC, skrevet av den italienske forfatteren Umberto Eco. Les og bli vis!

    "The fact is that the world is divided between users of the Macintosh computer and users of MS-DOS compatible computers. I am firmly of the opinion that the Macintosh is Catholic and that DOS is Protestant. Indeed, the Macintosh is counterreformist and has been influenced by the «ratio studiorum» of the Jesuits. It is cheerful, friendly, conciliatory, it tells the faithful how they must proceed step by step to reach - if not the Kingdom of Heaven - the moment in which their document is printed. It is catechistic: the essence of revelation is dealt with via simple formulae and sumptuous icons. Everyone has a right to salvation.

    DOS is Protestant, or even Calvinistic. It allows free interpretation of scripture, demands difficult personal decisions, imposes a subtle hermeneutics upon the user, and takes for granted the idea that not all can reach salvation. To make the system work you need to interpret the program yourself: a long way from the baroque community of revelers, the user is closed within the loneliness of his own inner torment. You may object that, with the passage to Windows, the DOS universe has come to resemble more closely the counterreformist tolerance of the Macintosh. It's true: Windows represents an Anglican-style schism, big ceremonies in the cathedral, but there is always the possibility of a return to DOS to change things in accordance with bizarre decisions...

    And machine code, which lies beneath both systems (or environments, if you prefer)? Ah, that is to do with the Old Testament, and is Talmudic and cabalistic. The Jewish lobby, as always..."

    mai 23, 2005 at 15:37 | Kjetil




    Mac er best!

    mvh en meget fornøyd mac-bruker.

    mai 28, 2005 at 17:34 | kristian



    Tja, skal eg sei mi meining. Eg bruker Mac selv eller Apple som eg liker å kalle det. Skal du kjøpe Apple/Mac så vent til etter sommeren for nå snakkes det om ein heilt ny bærbar maskin som kommer der i frå den kanten. Mac har også den fordelen at stort sett alle platestudio bruker Mac. Skal du bruke den til spilling er nok det litt meir uaktuelt. Men uansett hva dei seier så kan du ta ein Mac prosessor G4/G5 og gange med 2 så har du den reele kraften. Eg har selv sett ein test der dei tok ein dobbel så kraftig PC og satte mot Macen og kjørte samme operasjon og du såg Macen knuste PCen. Men det er heilt opp til deg, og dine behov og valg.

    mai 28, 2005 at 18:18 | Anders Serigstad (anders@lyse.net)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer