27 - going on... 35?!

DateSøndag, november 20, 2005 at 01:24:
 
I mårå blir eg 27... 27 år!!!! Elle teknisk sett så e det vel nå, i natt, for klokkå e over 12... men eg seie bare i mårå. Det e ganske vilt! 27 år!! Eg kan nesten ikkje tro det!

Men... sjøl om eg meine dét, så føle eg ikkje at eg kan slenga på ein "hehe, føle meg som eg e 18 ennå!!" som e så vanligt å sei når du nærme deg 30... elle 40... For uansett ke det e eg føle, så føle eg meg jaffal ikkje 18... Ikkje 20 elle 22 helle... det føles lenge siden. Hvis eg måtte sei kor gammale eg av og te følte meg, så ville det kanskje vært... 35?! Hm, ja, cirka 35 år. Ikkje at eg ska påstå at eg har så unaturligt mye visdom og erfaring... elle at eg har mann og barn og hus og bil å visa te... men eg kan ærligt sei at eg føle eg har levd lenge. Veldig lenge. Og opplevd sinnsykt mye. 18-årsalderen virke som et aent liv. Har eg någen gang vært 18 år?!

Eg føle meg jaffal 35 år gammale her eg sitte å blogge om alderen min. For kor normalt e vel det?! Ville ein som fylte 17... elle 21 legga ut masse tankar om alderen sin på nettet...? Neppe...
Før eg går heilt inn i dette temaet (seint på kvelden nå...!) må eg nevna at det e folk hos meg i mårå kveld, hvis det e någen som har lyst å stikka innom!!:) (og du trenge ikkje ta med gave!!:D)

Kommentarer

  1. renatis5. oktober 2011 kl. 07:59

    Heisann Renate! GRATULERER MED "35" årsdagen!!!!!! Ha en fin bursdag, og ha det gøy! hilsen GH
    nov 20, 2005 at 03:14 | Geir Henning


    GRATULERER MED DA`N, GRATULERER MED DA`N, GRATULEEEERER KJÆRE RENATE, GRATULERER MED DA`N!!!

    jeg må ærlig innrømme at alder ikke "skremmer" meg på samme måte som før. Syns det er sååå greit å være der jeg er! Det værste var å bli 24 -det var KRISE!! Slutt på ung og lovende kvota lissom. Mens nå er vi unge og lovende på nytt-i en ny aldersgruppe. Herlig! Modne kvinner vuttu;)
    Vel, kos deg med festen -jeg kunne desverre ikke komme....hehe
    -hilsen 26,5 :)
    nov 20, 2005 at 15:02 | Siv Merethe


    takk GH og Siv Merethe, og alle dokk andre som har sendt meldingar!!! Er enig... tror det var 25 år som var krisa for meg...:) Nå blir det jo bare bedre!!:)
    nov 20, 2005 at 15:18 | renate


    Gratulere me dagen kjære Renate!!! Me ser om någen tima;o)
    nov 20, 2005 at 15:54 | Cathrine


    Gratulera med dagen, frøken. Det e jo litt flott og...å bli eldre, meina eg. Ha ein flotte dag.
    Klem kR (26).
    nov 21, 2005 at 09:50 | Kjell Rune


    GRATULERA MED DAGEN, RENNIS!!!! Vett eg e bittelitt seint ude, men...bedre sent enn aldri..! :o) Hb du hadde en fantastisk fine dag! Me snakkes snart!!!
    nov 22, 2005 at 08:45 | Benedicte


    takk takk takk!! Glede meg te du komme hjem, Benedicte!! Då blir det Misjonshøgskolen på begge to (og panikk-kollokvie, om du e klar for det?!?)
    nov 22, 2005 at 14:03 | renate


    Glede mg t aa henga igjen! :o) Gaar du au paa misjonshoegskulen?? E veldig klar for panikk-kollokvie!!!!!! ;o)
    nov 22, 2005 at 22:10 | Benedicte


    Så bra! Nei, eg ska bare ta ein eksamen fra i fjor (nr.2), den eg ikkje hadde fordi eg dro te Hawaii! Så då komme eg te å henga ein del med dokk på mhs fra jul av, og panisk mye før eksamen..!:D Snakkes snart!
    nov 23, 2005 at 11:03 | renate


    Gratulera me dagen, Renate!!! Gamla damå!! ;-)
    nov 23, 2005 at 22:04 | Mari

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer