fredag 7. oktober 2011

Mobilfri kveld

I kveld var en av de kveldene uten mobilen, og alle de forstyrrelsene vi vanligvis har rundt oss i hverdagen... Disse kveldene har jeg litt for sjelden, men jeg tror de er så viktige, og så bra for oss! Spesielt etter at jeg begynte i Telekiosken, har jeg merka hvor avhengig jeg har blitt av mobilen... og jeg anså meg selv for å være en av de som absolutt ikke satt og så på displayet hvert 15. minutt... men nå merker jeg hvor lett en blir avhengig av å alltid være tilgjengelig. Jeg tror ikke det er bra, å alltid være tilgjengelig...

Jeg var hos Arne i kveld, sammen med han og Karl Oskar. For dere som ikke vet hvem Arne er, så er han min trofaste lydtekniker gjennom alle år. Jeg liker å kalle han "min," for sannheten er den at jeg sjelden har lyst å gjøre musikalske ting uten han:) For nesten et halvt år siden mistet Arne sin kone, og Karl Oskar en mor, og det var bare så godt å være der i kveld, sammen med dem, og få dele litt av sorgen deres, og minnes Alvhild, og kjenne på at det framdeles er vondt, men at det er greit, at det er vondt, og at det vil gjøre vondt lenge, men at det også er greit.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om Arne... og Karl Oskar, og ikke minst Alvhild, en stor inspirasjonskilde for meg. Men siden jeg ikke har snakket med han om det, skal jeg ikke gjøre det. Jeg vil bare si at det var så godt å være til stede i kveld, og kjenne på sorgen, og gleden midt i den. Og så vil jeg dele et dikt, et som Arne fikk fra en venn nylig. Da jeg leste det, kjente jeg tårene kom, for det sa meg utrolig mye:

    "Én del over
    som tårer
    ni deler under
    som sakn
    og sår l
engt

    Synleg og usynleg
    er sorga
    som isfjell
    ved kald kyst

    Det krev tid og varme
    -   lang tid
    og hav og varme
    før isfjell smelter
    og smyg seg inn
    i hav-yta si rytme
    og stig
    og fell
    og bryt mot stranda
    som eit vagt minne
    mot framtida"

1 kommentar:

  1. Va på Lye og spelte, og då snakkte eg med Arne. Ein fantastiske mann - ein mann så gir meg lyst te å leva. Sterkt når han va åpen om koss han hadde det...og koss Karl Oskar hadde det. Så dei e begge i mine bønner. Og posten din hjalp meg te å huska på dei i dag. Takk, Renate. kR
    des 5, 2006 at 20:46 | Kjell Rune


    ville bare bekrefta: HEILE usa e hekta paa det.. hehe

    by the way eg komme snart hjem... lure paa koss du har det... ? eg komme paa neste colombiamote i kjerkaa...
    mar 8, 2007 at 01:16 | ann iren


    Hei du!! SÅ lenge siden! eg ska kje te Colombia... men du, ka ti e du hjemma? Me må treffas snart:) Eg GLEDE meg te å hørra!
    mar 10, 2007 at 18:29 | renate

    SvarSlett