Mandag, desember 4, 2006 at 22:27:
Jeg var hos Arne i kveld, sammen med han og Karl Oskar. For dere som ikke vet hvem Arne er, så er han min trofaste lydtekniker gjennom alle år. Jeg liker å kalle han "min," for sannheten er den at jeg sjelden har lyst å gjøre musikalske ting uten han:) For nesten et halvt år siden mistet Arne sin kone, og Karl Oskar en mor, og det var bare så godt å være der i kveld, sammen med dem, og få dele litt av sorgen deres, og minnes Alvhild, og kjenne på at det framdeles er vondt, men at det er greit, at det er vondt, og at det vil gjøre vondt lenge, men at det også er greit.
Jeg kunne skrevet side opp og side ned om Arne... og Karl Oskar, og ikke minst Alvhild, en stor inspirasjonskilde for meg. Men siden jeg ikke har snakket med han om det, skal jeg ikke gjøre det. Jeg vil bare si at det var så godt å være til stede i kveld, og kjenne på sorgen, og gleden midt i den. Og så vil jeg dele et dikt, et som Arne fikk fra en venn nylig. Da jeg leste det, kjente jeg tårene kom, for det sa meg utrolig mye:
"Én del over
som tårer
ni deler under
som sakn
og sår lengt
Synleg og usynleg
er sorga
som isfjell
ved kald kyst
Det krev tid og varme
- lang tid
og hav og varme
før isfjell smelter
og smyg seg inn
i hav-yta si rytme
og stig
og fell
og bryt mot stranda
som eit vagt minne
mot framtida"
Va på Lye og spelte, og då snakkte eg med Arne. Ein fantastiske mann - ein mann så gir meg lyst te å leva. Sterkt når han va åpen om koss han hadde det...og koss Karl Oskar hadde det. Så dei e begge i mine bønner. Og posten din hjalp meg te å huska på dei i dag. Takk, Renate. kR
SvarSlettdes 5, 2006 at 20:46 | Kjell Rune
ville bare bekrefta: HEILE usa e hekta paa det.. hehe
by the way eg komme snart hjem... lure paa koss du har det... ? eg komme paa neste colombiamote i kjerkaa...
mar 8, 2007 at 01:16 | ann iren
Hei du!! SÅ lenge siden! eg ska kje te Colombia... men du, ka ti e du hjemma? Me må treffas snart:) Eg GLEDE meg te å hørra!
mar 10, 2007 at 18:29 | renate