Torsdag, april 19, 2007 at 20:29: Hjemma fra Gran Canaria, og det har bare vært heilt... fantastisk! Det e et sterkt ord, og eg lure på om eg faktisk kan bruga d ette ein ferie, men i alle fall va turen tilnærma "fantastisk!" Egentlig så stemte det mesta... fra heilt greie hotell-leilighet med egen komfyr, kjøleskap, fryse, mikrobølgeovn, toaster og tv (samt 3 kakkerlakker som skremte livet av oss!!) te plassen me blei stasjonert på - Puerto Rico - som faktisk e den plassen på Gran Canaria som har mest soldager i året. Regn i nord? Stor sjans for sol i Puerto Rico. Og me fekk sol KVER DAG, nesten heile dagene... i motsetning til Gunnar og Terje, som ette kvert kom te oss for å slikka sol - og henga... någe som og va ein uforutsett bonus, henga med de to i paradis, konge!! Me spiste god spansk mat om kvelden, gresk te lunch neste dag og brukte resten av tiå te å sola oss og gode samtala...
Ellers va det busstur nordover te et stort shoppingsenter, kor eg i tillegg fekk prøvd spansken min (kongefølelse!! Eg vil læra spansk!!) Late dager på stranda, ved bassenget og på terassen... nudisten Mindy påvirka meg meir enn eg komme te å røpe her.... masse god mat, utroligt gode og meiningsfylte samtaler, den styggeste neglejobben eg har fått i mitt liv (30 euro for akrylnegle som så mildt sagt DRITSTYGGE ut, og varte i 3 dage før eg reiv de av), badevakter som gav oss telefonnummer og inviterte oss ut (som om det va aktuelt!) og best av alt, avslapping i utrolig godt selskap. Mindy og eg har allerede begynt å snakka om neste tur. Uspesifisert charterreise e definitivt undervurdert!
Eg hadde og ein spesielle opplevelse faktisk, som eg har tenkt mye på i etterkant. Någen av dokk vett at eg i 8 år alltid har hatt ein minidrøm om å ta dykkersertifikat. Ette en heilt fantastiske opplevelse på Hawaii i 1999 der eg og ei venninna dykka to ganger med en kamerat, har dykking fascinert meg sterkt, eg følte meg nesten som ein fisk, og det va stort å vær i ett med havet... og ette det har eg 3 gange (2 gange på Hawaii og 1 gang i Norge) seriøst vurdert å ta dykkersertifikatet.
Mindy og eg, impulsive som me e, bestemte oss på akkurat 30 minutt (sjøl om ingen av oss hadde tenkt på det på forhånd) å bare ta lappen der nere... Typisk oss! Begynna med Scuba diver sertifikatet og utvida det te Open water seinare. Klokka 9 om morgenen torsdag (me sku reisa lørdag morgen) troppa me opp på dykkersenteret for å bjunna. Mens solå steikte ute pinte me oss gjennom ein heil dag med teori og videoer INNE, samt 3 multiple choice testa (bad flashback! Einaste gangen eg har strøge va på ein multiple choice test i pedagogikken då eg gjekk på allmennlærer....) Me stod med glans og va klar klokkå 14 ut på vårt fysste dykk....Historien e lange... og Mindy og eg har ledd så me grein i etterkant, for meir private detaljer så kan du godt spør.... men jaffal så endte historien 3,5 timer seinere med at eg sank te havets bunn (vel, bare 6 meter djupt...), hadde alt for mye vekt rundt livet, kom på etterskudd, såg 1 fisk, någen sparka opp masse ting fra havet som virvla i siktet mitt - ergo - eg fekk panikk, og avbrøyt dykket...
Jaffal... då den eine dykkelæreren irritert (han va ganske irriterte heila tiå når eg tenke meg om) fekk meg opp te overflaten, og den neste (litt mindre irritert) svømte samen med meg mot båten og eg hadde fått kava meg oppi med finner, våtdrakt og heile utstyret (utrolig tungt, forresten!), og eg hadde mislykkas i å nå drømmen min, og forsinka et dykkerteam på 11 personer og brukt mange penga forgjeves... og satt der gjennombløt og hutra iskalde i wetsuit mens eg venta på de 10 andre... opplevde eg någe eg kanskje aldri har opplevd før, så sterkt. Eg kjente Guds nåde... Solå kom fram og skinte på den iskalde kroppen og eg kjente langt inni meg at - "det e okey, det e greit.... du e gode nok, Renate... Sjøl om du føle du har mislykkas med så mangt de siste årå, og du av og te tenke at alt du har tatt i har blitt te gråstein... og sjøl om du ikkje ein gang klare å ta dykkersertifikatet, ja sjøl om du aldri klare d.... så e det heilt greit. Du e elska, du e verdifull, du e god nok sånn som du e... og du trenge ikkje stressa med å vær någen aen enn akkurat deg..." Det va ein fantastiske følelse, og vanskeligt å forklara uten at d blir klisjé... Opplevelsen varte kanskje i 3 minutt... men nå, ei vega ettepå, tenke eg framdeles på den, og det gjorde heile den stressa dagen og pengane verdt det! ...eg fekk føla at eg va elska... uansett!
Mindy og eg, impulsive som me e, bestemte oss på akkurat 30 minutt (sjøl om ingen av oss hadde tenkt på det på forhånd) å bare ta lappen der nere... Typisk oss! Begynna med Scuba diver sertifikatet og utvida det te Open water seinare. Klokka 9 om morgenen torsdag (me sku reisa lørdag morgen) troppa me opp på dykkersenteret for å bjunna. Mens solå steikte ute pinte me oss gjennom ein heil dag med teori og videoer INNE, samt 3 multiple choice testa (bad flashback! Einaste gangen eg har strøge va på ein multiple choice test i pedagogikken då eg gjekk på allmennlærer....) Me stod med glans og va klar klokkå 14 ut på vårt fysste dykk....Historien e lange... og Mindy og eg har ledd så me grein i etterkant, for meir private detaljer så kan du godt spør.... men jaffal så endte historien 3,5 timer seinere med at eg sank te havets bunn (vel, bare 6 meter djupt...), hadde alt for mye vekt rundt livet, kom på etterskudd, såg 1 fisk, någen sparka opp masse ting fra havet som virvla i siktet mitt - ergo - eg fekk panikk, og avbrøyt dykket...
Jaffal... då den eine dykkelæreren irritert (han va ganske irriterte heila tiå når eg tenke meg om) fekk meg opp te overflaten, og den neste (litt mindre irritert) svømte samen med meg mot båten og eg hadde fått kava meg oppi med finner, våtdrakt og heile utstyret (utrolig tungt, forresten!), og eg hadde mislykkas i å nå drømmen min, og forsinka et dykkerteam på 11 personer og brukt mange penga forgjeves... og satt der gjennombløt og hutra iskalde i wetsuit mens eg venta på de 10 andre... opplevde eg någe eg kanskje aldri har opplevd før, så sterkt. Eg kjente Guds nåde... Solå kom fram og skinte på den iskalde kroppen og eg kjente langt inni meg at - "det e okey, det e greit.... du e gode nok, Renate... Sjøl om du føle du har mislykkas med så mangt de siste årå, og du av og te tenke at alt du har tatt i har blitt te gråstein... og sjøl om du ikkje ein gang klare å ta dykkersertifikatet, ja sjøl om du aldri klare d.... så e det heilt greit. Du e elska, du e verdifull, du e god nok sånn som du e... og du trenge ikkje stressa med å vær någen aen enn akkurat deg..." Det va ein fantastiske følelse, og vanskeligt å forklara uten at d blir klisjé... Opplevelsen varte kanskje i 3 minutt... men nå, ei vega ettepå, tenke eg framdeles på den, og det gjorde heile den stressa dagen og pengane verdt det! ...eg fekk føla at eg va elska... uansett!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar