fredag 7. oktober 2011

Sett meg fri!

I det siste har jeg tenkt mye på at jeg trenger å bli satt fri!!! Og hvor bundet jeg egentlig er.... selv om det kan være vanskelig å se, og ikke minst innrømme..... jeg er bundet... av så mange ting.... av hva andre synes om meg, av tidsklemma, av å jobbe så og så mange timer i måneden sånn at jeg kan betale regningene mine.... til å studere så og så mye slik at jeg står på eksamene... av hva som forventes av meg.... av andre, andre, andre.... av janteloven, og å ikke skille meg ut. Å ikke være for sløv, ikke for pen, ikke for slakk, ikke for smart, ikke for dum, ikke for åndelig, ikke for ukristelig, ikke for utfordrende, ikke for sterk, ikke for svak..... av alle disse lovene, som i alle fall eksisterer oppi hodet mitt!

Men vi har bare ett liv!!! Jeg skal ikke vandre på denne jorden en gang til! Hva drømmer jeg om? Er det egentlig å selge mobiler i Telekiosken og studere på Misjonshøyskolen...? Dette er mitt livs sjans, og min eneste sjanse... til å leve!! Sett meg virkelig fri, Gud!!!! Du kan! Jeg MÅ bli fri, jeg vil leve, og ikke være bundet lenger!!

1 kommentar:

  1. Kjenne meg fillen meg så godt igjen. I enkelte periodar kjennes det ut som om sjølva livet e et liv i lenker. Og sjøl om eg vett at Gud framfor alt ønske å setta meg fri, må eg sei eg savna at Han gjere det skikkeligt. Ein gong for adle liksom. Eg har jaffal lyst te å prøva å fokusera på noge aent enn kravene me eller andre stille te oss sjøl, behovet for penger, karrierejag eller andre ting. Skitt heller... Eg har lyst å leva og ha det kjekt og godt samen med folk.
    kR
    jan 3, 2007 at 14:53 | Kjell Rune


    I hear you!! Koss ska me gjør det?!? Eg ber og ber for tiå om at Gud må setta meg virkeligt fri, sjøl om d vil kosta!!!
    jan 5, 2007 at 00:20 | renate


    Eg vett godt kæ du meine for å sei det sånn.. Men vær du takknemlig, for at du æ fri frå videregåande... :)
    jan 8, 2007 at 16:39 | Anette


    HAHA!!! Ja, d eg eg... faktisk veldigt!!!:) Snakkes på torsdag!!
    jan 8, 2007 at 18:14 | renate

    SvarSlett