Siste hverdagshelt: Magnar

Fredag, november 17, 2006 at 13:05:

 

Jeg har nå skrevet om hverdagsheltene mine i akkurat ett år... Jeg har mange jeg ikke har nevnt, men hvordan kan jeg avslutte uten å fortelle om Magnar, svogeren min...?

Magnar kom dumpende inn i livet mitt som Christinas gode venn for ca 6 år siden... jeg likte han umiddelbart og vi 3 hang godt i lag... helt til jeg forstod at han var ute etter søsteren min... da var jeg plutselig ikke like ukritisk, kan du si! Det er en lang, morsom historie vi ikke skal ta her (den ble forresten fortalt i detaljer i bryllupet deres), poenget er at Magnar og jeg med årene har blitt utrolig veldig close for svoger og svigerinne å være. Og jeg digger det! Ikke bare er det morsomt at han faktisk har tatt feil av oss og holdt på å kysse meg eller kalle meg feil navn, men aller mest for at etter Christina, er han kanskje blitt min nærmeste venn... Mange netter når livet har vært hardt har han sittet med meg, og bare vært der, eller tilbudt seg å hente meg hvor som helst til alle døgnets tider. I tillegg har han og Christina åpnet dørene til hjemmet sitt, sånn at det etterhvert ble mitt andre hjem.
Magnar er egentlig en litt sjenert mann, og noen ganger kan kanskje folk oppfatte han som litt avvisende på grunn av dette. Men om du en gang blir kjent med han, så finner du ut at bak fasaden finner du verdens beste og snilleste mann, med høye mål i livet, mye omsorg for de rundt seg, kreativitet, sterk Gudstro, utrolige trommeevner (det må jo nevnes!) og en egen evne til å lytte og legge ned livet sitt for andre.

 

Få i livet mitt har støttet meg like mye som Magnar, enten han har trodd på idéen min eller ikke, så har han vært der. Jeg har fått erfare at jeg alltid har han og Christina i ryggen, og det har gitt meg veldig mye trygghet. Enda en ting som må nevnes om Magnar, som er veldig spesielt, er evnen til å forandre seg. Gjennom årenes løp er det lett å bli satt i et mønster, uten å være åpen for nye ting. Magnar har en evne til å forandre seg, selv om det er utfordrende og vanskelig, enten det betyr å flytte familien med en 6 måneder gammel sønn til Hawaii, og året etter til Kristiansand som student, eller det handler om personlig vekst og forandring eller tilpasse seg livet som "mannen til ungdomspastoren." Og alt med en utrolig positiv innstilling!

Jeg har lært så mye av deg, Magnar. Jeg er så utrolig glad i deg, og takknemlig for at du kom inn i Christinas (og dermed mitt!) liv:)