Ta imot det som kommer til deg...

Siden januar i år har jeg gått på et Kroppsbevissthetsterapikurs!! Det har gjort mye med meg, men når folk spør hva det er, er det nesten like vanskelig å forklare som når andre spør meg hvordan det er å følge Jesus.... "du må bare oppleve det! Noe av det går ikke an å forklare!!"

Jeg lærer så mye om meg selv på dypet på en måte jeg aldri har opplevd før, og blir stilt spørsmål som åpner helt nye dører inni meg.

"Ta imot det som kommer til deg..." var ordene jeg fikk med meg i dag. Hvis du tør vente, hvis du tør være stille... se hva som kommer.... se hva som dukker opp, hva som kan komme flytende på ei fjøl.

For en med personlighet som min, som helst vil være lengst framme, alltid aktiv og med så mange baller i luften samtidig som mulig, hørtes dette både kjedelig og litt meningsløst ut, men det rørte allikevel med noe inni meg. Hvis jeg lar være å være den aktive og initiativtagende hele tida, konstant på hugget og i beredskap - hva vil skje da? Hva vil komme da? Og hvis det ikke skjer så mye, hvordan vil jeg reagere...? Hva finner jeg, hva hører jeg, hva lærer jeg, hva føler og tenker jeg om det ikke skjer så mye? I ventetida....

Mine neste tanker blir da å ubevisst gjøre dette til et prosjekt - "okey, nå skal jeg virkelig vente og se hva som skjer..." på en litt krampaktig måte. Men jeg tror ikke det var helt det terapeauten mente. Da blir det jo å aktivt, og like beredt som før å vente på at noe skal skje.

Kanskje han mente mer å slippe? Og åpne øynene mine? Å puste og høre min egen pust. Å kjenne bedre mitt eget indre og å være... være i ventingen, være i stillheten...? Og å være åpen for at noe annet vil skje, noe jeg kanskje ikke hadde ventet meg...