Større...

De siste 3 ukene, bosatt på Kona Hawaii, et misjons-universitets-område med ca 1000 stab og studenter som sender ut tusenvis av kort- og langtidsmisjonærer til hovedsakelig Stillehavsøyene og Asia, har verden for meg blitt større... mye større.


Her jeg sitter for meg selv med tre sovende tantebarn i en knøttliten "leilighet" eller egentlig 40 km2´s rom + hems, tenker jeg på det utrolig sterke møtet jeg nettopp var på hvor jeg fikk høre om hva folk her driver med rundt om i verden. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal få fortalt dere hjemme alt jeg har opplevd disse ukene, hvordan jeg skal kunne forklare hvordan verdensbildet mitt har forandra seg, og ikke minst, hvor stor Gud har blitt for meg.

 

Noen bilder av hva jeg har fått se her

Disse tre ukene har jeg sikkert vært gjennom alle regnbuens følelser; vonde og gode minner fra da jeg selv bodde her (1997-2000), smerte, tristhet, og sammenligning av lille meg med "kjempene" jeg treffer på her på campus, samt mye håp og enorm begeistring over hva som er mulig og hva som skjer i verden utenfor min lille boks på Bryne. Jeg har blitt "starstruck" mer enn en gang (verdenskjente forfattere og misjonærer og musikere som for meg bare er legender), og overvelda av historier som "du, hun der borte i den røde kjolen - visste du at hun ble levende begravd som spebarn, men at noen misjonærer gravde henne oppe og adopterte henne og tok henne med hit?!" eller "og han der med hatten, han har bodd sammen med en stamme langt inni jungelen i Brazil i 30 år. De drepte fremmede og gikk nakne hele tiden, og kjente hverandre igjen på hvordan bakenden så ut!!"

Det er så stort å få lov å være her at jeg ikke kan beskrive det. Det gjør noe med meg, det forandrer meg, det vekker opp noe i meg som har vært dødt lenge. Men nå er det bare 3 dager og 1 time igjen før flyet tar turen tilbake mot kalde Norge, og hverdagen hjemme....