Forandring fryder!

I lang tid har jeg tenkt at jeg så gjerne skulle hatt plass til mer folk i stua... og ut av det blå får Cathrine en ny, brukt sofa, og jeg blir tilbudt deres 4 år gamle, kjempeflotte og mye-større-enn-min sofa!! Futti så flaks! På to dager har jeg plutselig 3 ekstra sitteplasser, helt gratis!! *Veldig fornøyd*

 

Men... så var det dette bordet da... fått av tanten min og som har funka godt til nå, men som helt ærlig er litt slitt og alt for lite.... Og nå passa det liksom ikke inn lenger med den fancy, nye sofaen!! 

Først trålte jeg finn.no, for Cathrine har overbevist meg om at der fins alt!! Alt du trenger + litt til, i hvilken prisklasse du vil, noe til og med gratis - og så veeeeldig enkelt! Så jeg brukte litt tid på sidene deres, og det slo meg virkelig hvor mye ting vi nordmenn har. Selvfølgelig vet jeg det, men det får meg virkelig til å tenke når jeg ser side opp og side ned med gode, brukbare møbler til gi-bort-pris fordi "selger skal flytte" eller trenger noe større eller annerledes. Er det virkelig så lett for oss? Har vi så mye?

Hjemme hos mor og far har vi en sofa som vi har hatt i over 20 år. Mor nevnte her en dag om vi kanskje skulle tenke på å kjøpe ny. Far og jeg hadde helt lik reaksjon: "Hvorfor det?! Den er jo så fin!" Jeg kan nesten ikke se for meg stua vår uten akkurat den sofaen. Der har jeg mange minner, der har jeg sittet med bøkene mine og lest i tenåra og spist kaker og drukket kaffe med de voksne.

Samme følelse fikk jeg da jeg nå skulle gi bort min egen sofa, den jeg har sittet i hver dag i 7 år nå.... den har jo blitt en del av leiligheten. Jeg kunne ikke bare kvitte meg med den.... (så nå står den på soverommet mitt, i alle fall foreløbig... til noen kanskje beskylder meg for "hoarding" - samlemani).

Men tilbake til bordet. De fleste jeg kontaktet hørte jeg ikke fra. Ellers var bordene enten for høye eller for store. Så i dag møttes mor og jeg på Gjenbruken på Klepp for å ta en titt. "Her har de mange bord!" informerte mor meg om. Og det var det jamen, men igjen, enten for store eller litt for utgått på dato for min smak.

Jeg var så inni denne tanken om at vi må gjøre noe med dette ekstreme forbruket vårt at jeg var lettere motvillig til å prøve noe annet, men vi bestemte oss for bare å kikke litt på Møbelringen på Kåsen. Kun for å se hva jeg likte, jeg er jo ikke akkurat bevandret i "møblenes verden!!" Her fikk jeg prissjokk!! Enkle bord, hverken mer eller mindre fine enn de jeg så lagt ut på finn.no, men til mangedoblet pris som nye.

For å gjøre en lang historie kortere... så endte jeg faktisk opp med et bord herfra, med litt dårlig samvittighet, må jeg innrømme. Det fineste bordet i rette størrelsen viste seg å være på kampanjepris og det billigste i hele butikken, så det ble årets bursdagsgave fra mor og far. Jeg var glad for å få det og har utfordra meg til å sette det sammen helt selv - men med en aldri så liten ubehagelig følelse inni meg etter oppdagelsen av forbruket vi har av møbler i Norge, og som jeg nå selv var med på. Hm, jeg får ha det ekstra lenge da. Ja, kanskje jeg kan ha det de neste 20 årene...?!