Noen av dere leste kanskje innlegget mitt i mars i år Jeg prøver noe nytt som kom etter et lettere fortvilet forsøk på å få vekk et aldri så lite kviseproblem. Løsningen da, fikk jeg høre på TaxFree i Los Angeles, var å bruke 1000 kroner på Christian Dior renseprodukter.
Så hva skjedde etter dette?! Ble problemene løst etter noen ganger med hudrensing?!?
Nå, 7 måneder seinere, kan jeg fortelle at problemene bare ble verre. Fra å så og si aldri ha renset huden før gikk jeg nå skikkelig til verks hver eneste dag med rensing, toning og ny parfymert hudkrem. Huden fikk seg sikkert litt av et sjokk for resultatet ble bare flere kviser. Et par måneder seinere reiste jeg til Tsjekkia og da jeg kom hjem forverret problemet seg ytterligere og jeg begynte å stresse med det. Er det ikke rart? Noe som kan virke så banalt og lite, så ubetydelig - en gjeng kviser på en hake - ble plutselig et plagsomt problem jeg ikke fant løsningen på. Jeg fikk høre av venninner at jeg måtte slutte med Christian Dior med en gang fordi det var oljer og parfyme og alkohol i det og prøve "naturprodukter" i stedet. Jeg fikk reklame for både det ene og det andre, men syns ikke noe egentlig hjalp.
Til slutt bet jeg i det sure eplet og oppsøkte en hudklinikk. Jeg regna med å komme ut igjen 10 minutt senere noe fattigere, aller helst håpet jeg på en såkalt vidunderkrem, men der inne fikk mitt lille problem en ny dimensjon og det var ikke måte på hvor ille det var fatt med meg. Uffda. Kvinnen i resepsjonen sa at hun så jeg hadde et virkelig problem og fortalte medfølende om andre kvinner på min alder som visst opplevde lignende kritiske forandringer i huden. Stakkars oss! Da jeg motløs kom meg ut derifra så jeg for meg en høst på brød og vann og dyre, månedlige behandlinger med rare navn jeg aldri hadde hørt før.
Det ble ikke så ille. Heldigvis. Men det ble verre, og dyrere enn jeg hadde tenkt. En overraskende smertefull dyprens (jeg ante ikke at det skulle gjøre vondt!) og to fruktsyrebehandlinger etterpå merket jeg endelig at betennelsen i huden begynte å avta og roe seg, og har nylig begynt å bevege meg utenfor leiligheten uten et arsenal av dekkrem og pudder på haka. Back to normal - endelig!
Så vips, der tror jeg historien om min reise i hudproblemers verden er over - forhåpentligvis på en god stund!
Så bra!! Vi jentene i skolen har hatt sminkefaste denne uka. Jepp, det var en liten utfordring. Ansiktet betyr jammen meg mye. :)
SvarSlettOisann, det kan jeg tenke meg. Glad jeg ikke har hatt det de siste 7 månedene:-) Eller kanskje jeg nettopp da skulle ha gjort det for å kjenne på litt forskjellige ting (evt reaksjoner fra andre....)?
SvarSlett