Ensomhet

Hva kjennetegner Ola Nordmann i denne høytiden? Er det glede og forventning, og tid til refleksjon, baking, familie og venner og julehandel i ro og mak?

Eller er det en større og større gruppe som Reidun Synnøve Orest, som stod fram i "Aften" med annonsen "ensom enke søker noen å feire jul med"..? Svein Arne Fasseland nevnte historien om henne i talen sin på søndag, og kanskje mange kan kjenne seg igjen, på en eller annen måte. Og mange av oss vet om noen som er i lignende situasjon.

Men hva så med alle de som har det som henne, men som ikke klarer å gjøre noe med det selv? Hva med alle dem som er ensomme, men ikke er klar over det selv, eller som ikke vet hvor de skal søke hjelp? ...Eller ikke har krefter til å ta initiativ, hverken i jula eller året ellers...

I krisesituasjonen familien min og jeg har vært i ei stund, har jeg kjent på mye ensomhet. Og kanskje enda mer nå i jula. For er det en årstid hvor vi liksom ikke skal være alene og ensomme, så må det vel være nå. Derfor kjennes kanskje sorgen enda tyngre å bære, enda mer ensom å holde ut.

Svein Arne snakka om å gå ut av båten, slik Peter gjorde, i den legendariske historien da Jesus sa: "Kom!" og Peter steg ut av båten i tro og gikk på vannet. Det må ha vært enormt skremmende, midt ute på havet i full storm og med høye bølger på alle kanter. Hvordan turte han det?!?

Hva kan være å gå ut av båten for deg? Og meg? Kanskje det for noen kan være å svelge stoltheten og be om hjelp? For andre kan det kanskje være å invitere noen inn i livet denne jula? Til feiring og til fellesskap. Eller å velge bort en del ting for å få bedre tid, tid til å tenke, tid til å være mer med de nærmeste, kanskje tid til å bake uten stress over alt det andre en også skulle gjort?

Hvordan kan vi gå ut av båten denne jula..?